Steinbuklubben: Hytta skulle være solid

Mange unger bygde seg hytte i skogen på 1960-tallet, blant andre de ni guttene i Steinbuklubben. Hytta skulle være solid, skriver Knut Lien i del to av artikkelserien om oppveksten Ogga lina. Etter hvert utvidet de aktiviteten og inviterte med seg flere unger.

 

Av Knut Lien, Kongsvinger

Artikkelserie på fem artikler.

Les også:
Steinbuklubben – mer enn en gutteklubb (1)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Betalte 25 øre ved hvert hyttebesøk

Vi bestemte raskt at vi skulle være aktive og komme sammen der oppe minst to dager i uka. Hver gang vi møttes, skulle vi betale en kontingent. Den ble satt til 25 øre.

Å få tak i 25 øre to ganger i uka var langt i fra enkelt for en 10-12 åring den gangen. Det ble ført samvittighetsfullt regnskap over alle økonomiske bevegelser. Etter hvert ble nesten alle sammen skyldig kontingent.

Eksempel på innbetalingsoversikt

Eksempel på innbetalingsoversikt

Inviterte med flere unger

Etter hvert tillot vi også at andre unger fra området Ogga lina fikk melde seg inn som medlemmer i klubben vår, og de fikk da delta på ulike aktiviteter som vi arrangerte.

At vi skulle lage oss en hytte, var en selvfølge. Og den skulle være solid. Tomta til hytta fant vi utkanten av det gamle bruddet. I en skjæring mellom to fjellsider var det hensiktsmessig å legge hytta. Da fikk vi to vegger gratis. Resten av hytta bygget vi opp av skiferheller fra tippen rett bak hytta. Det var mange tunge tak for oss. Jeg tror ikke det er mange 11-12 åringer som i dag gidder å ta en slik jobb. Men ingen klaget, verken på byggearbeidet eller på å måtte bære tunge bører opp til hytta nede fra bygda. Jeg gikk en tur opp til hytta sommeren 2010, og ble veldig overrasket over hvor bratt det virkelig er opp til boplassen vi hadde.

Oppgjørets time

Da vi avsluttet drifta av klubben, fikk alle styremedlemmene utbetalt nøyaktig på øret det hver av oss hadde til gode, dvs det vi hadde spart. Så vidt jeg husker dreide det seg om 10-15 kroner. Jeg husker også at akkurat da følte jeg meg veldig rik.

Kontoen inneholdt mer penger enn bare det vi hadde betalt inn som kontongent. Ved alle arrangement tok vi inn penger. Noen av disse pengene gikk med til gaver ved ullike anledninger, resten gav vi til et eller annet veldedig formål, uten at jeg er i stand til å minnes akkurat hva det var.

Eksempel på hvor nøye økonomien ble ført. (Bokføreren var alltid Bjarne Johansson. Kanskje ikke rart at han etter hvert ble revisor.)

Historien fortsetter med tre artikler til, så følg med!

 

 

 

 

 

 

 

 

Historien fortsetter med tre artikler til, så følg med!

Gutta på tur, cirka 1960

De to største (t.h.) var med i Steinbuklubben: Fra venstre Stein Ivar Lien, Jan Lien, Knut Lien og Bjørn Johansen. Foto: John K. Lien.

De to største (t.h.) var med i Steinbuklubben: Fra venstre Stein Ivar Lien, Jan Lien, Knut Lien og Bjørn Johansen.
Foto: John K. Lien.

Denne artikkelen er første gang publisert på selhistorie.no 18.09.2010

 

 

 

Jon Borres Kafé og Logihus og etterfølgeren Sagatun

Øverst i byen lå Jon Borres Kafé og Logihus – Borremoen, som ble etablert tidlig på 1900-tallet av en norsk-amerikaner. Forløperen til Sagatun Gjestgiveri hadde plass til 18 nattegjester fordelt på to etasjer. Les artikkelen

Knut Liens bestefar, Kristian O. Lien, kjøpte Sagatun i 1921 av kjøpmann Aasen. Bildet, trolig fra 1922, viser Kristian og Ingeborg Lien foran Sagatun sammen med barna (fra venstre), John, Ola (Knuts far) og Mari. Skiltet på veggen viser at de allerede da dreiv kafé og losji.

Knut Liens bestefar, Kristian O. Lien, kjøpte Sagatun i 1921 av kjøpmann Aasen. Bildet, trolig fra 1922, viser Kristian og Ingeborg Lien foran Sagatun sammen med barna (fra venstre), John, Ola (Knuts far) og Mari. Skiltet på veggen viser at de allerede da dreiv kafé og losji.

 

 

 

 

 I forgrunnen det hvite halvannet etasjers huset der norsk-amerikaneren Jon Borre dreiv kafé og losji tidlig på 1900-tallet. Dette ble forløperen til det seinere Sagatun Gjestgiveri, der familien Lien dreiv kafé og losji i godt over 80 år. Til høyre Otekren gard. Bildet er fra omkring 1923.

 I forgrunnen det hvite halvannet etasjers huset der norsk-amerikaneren Jon Borre dreiv kafé og losji tidlig på 1900-tallet. Dette ble forløperen til det seinere Sagatun Gjestgiveri, der familien Lien dreiv kafé og losji i godt over 80 år. Til høyre Otekren gard. Bildet er fra omkring 1923.