Kafeer og losjihus på og rundt Otta i over hundre år

Til tider var det åtte-ni samtidige kafeer. Kafeenes beliggenhet i forhold til de forskjellige arbeidsplasser gjorde at mange av kafeene også hadde sin faste kjerne av lokale kunder, som jernbanefolk, ysterifolk, gardbrukere, sjåfører og lastearbeidere. Kafeene var en viktig ressurs for stedet, samtidig som de var god tilleggsnæring for de mange familiene som dreiv disse stedene.

Av Per Erling Bakke, Otta

Gjennom 1900-tallet har det vært ett trettitalls kafeer på og rundt Otta. Flere av dem tilbød også losji. De kom som en naturlig følge av utviklingen etter at jernbanen kom hit i 1896. Én av dem var kafeen til Mari Havn, som fortsatt er i drift. Pillarguri Café er i dag den eldste, etter nær 110 år med kafédrift på Otta.

Et tilbakeblikk forteller oss om hvor, når og hvem som gjennom årenes løp har drevet kafé og overnatting. La oss ta en vandring langs Storgata med små avstikkere til sidegatene for å finne huset, eller i beste fall stedet, der det en gang var en kafé. Da er det like greit å begynne ferden ”Ogga lina” og starte ved Sagatun.

Jon Borres Kafé og Logihus – Borremoen

Einebærkremmeren
For dagens ottaværer vil nok navnet Jon Borre være ukjent, trolig også hvor på Otta dette kafé- og gjestehuset var.

Denne karen kom til Otta først på 1900-tallet og var visstnok norsk-amerikaner. John K. Lien (f. 1917) omtalte han som einebærkremmeren.

Huset hans lå bak Otekren, der Sagatun Gjestgiveri seinere ble bygd.

1910: pålegg om redningstau
Fra en inspeksjon som ble foretatt av skysstasjon og hoteller på Otta i 1910 står det blant annet:

Jon Borres Kafé og Logihus – Borremoen

beregnet paa 7 Nattegjæster i 1ste Etage og 11 Nattegjæster i 2dre Etage.

Rapporten viser at eieren ble pålagt å anbringe et redningstau i vinduet på et av rommene i andre etasje.

Anleggsfolk blant de losjerende
En kan bare gjette på hvem disse ”nattegjæster” var som leide losji hos Jon Borre. En nærliggende tanke er at det var noen av de mange anleggsfolkene som i årene 1909-1913 bygde jernbanen videre fra Otta til Dombås. Ellers var det vanlig at anleggsarbeiderne bodde rundt om på gardene.

Huset ble seinere solgt til kjøpmann B. N. Aasen, og i 1921 til Kristian O. Lien.

Folketellingen 1910, som ble offentlig tilgjengelig i desember 2010, viser at dette stedet hette Sagstuen og var en plass under Søre Loftsgaard. På tellingsdagen er det  to beboere : John O. Borge, født  26.11. 1832 i Øier (Øyer). Han er da enkemann og "Kaffevert". Den andre beboer er "Tjenestepige"  Ragnhild Løland, ugift, født 1843 i Sel .

I artikkelen er imidlertid brukt navnet Jon Borre på kaféverten, slik det framgår av inspeksjonsrapporten  fra samme år.

Sagatun Gjestgiveri

Seng og mat i tre slektsledd
Da Inger Bjørklund i 2004 la ned Sagatun Gjestgiveri og solgte eiendommen, var det slutt på over 80 år med kafé og losjivirksomhet for tre generasjoner av familien Lien på Otta.

Inger tok over det som besteforeldrene og foreldrene hadde bygd opp gjennom flere tiår.

Sagatun representerte det gamle miljøet som preget kafeene før i tida. På kafeen var det noen bord, stoler og krakker i tre hvor du banket på kjøkkendøra når du bestilte – og attpå til var prisen rimelig.   

Ti gjesterom
Eiendommen ble utskilt fra Sygard Loftsgård i 1917, og det var bestefaren, Kristian O. Lien som kjøpte hus og eiendom av kjøpmann B. N. Aasen i 1921. Kristian var fra en av Liagardene ovenfor Otta. Han ble seinere svært engasjert i kommunepolitikken og var blant annet ordfører i to perioder.

Kristian og kona Ingeborg tok ganske snart til med både kafé og overnatting, hvor det forøvrig tidligere også hadde vært slik virksomhet (Jon Borres Kafé og Logihus – Borremoen).

Eiendommen ble gjennom årene betydelig utbygd, med en mindre sidebygning og ”vesl-stuggu”. I hovedbygningen var det, i tillegg til egen leilighet, ti gjesterom, matsal og egen peisestue for gjestene.

Ingeborg Lien, som kom fra Vågå, hadde stort hus og mye folk å holde rede på. Foruten familien hadde hun faste beboere med full kost i tillegg til kafé- og losjivirksomheten. Til å hjelpe seg hadde hun sommerstid fire ansatte og én ansatt resten av året. Flere av de faste beboerne var jernbanefolk.

Nye generasjoner tok over
Sagatun hadde skjenkerett for øl og vin, men vinretten gjaldt, som reglene var, bare i forbindelse med middagsservering. Med tiden tok neste generasjon, Ola og Margit Lien over og førte tradisjonen videre. Ola var i likhet med faren, engasjert i egen lastebiltransport, og det ble Margit som først på 1950-tallet tok over som vertinne etter svigermor Ingeborg. Margit dreiv Sagatun fram til 1989, og etter ca. 38 år overlot hun driften til neste generasjon, datteren Inger.

Inger Bjørklund ble siste vertinne på Sagatun, og da hun etter 15 år solgte eiendommen var det slutt for byens eldste og eneste gjestgiveri.

Fra kafé og gjestgiveri til utleieleiligheter
Thomas Dokken fra Otta ble den nye eier. Han restaurerte og bygde om til leiligheter. Sidebygningen ble i 2009 utbygd med to leiligheter, i alt er det seks utleieleiligheter på det tidligere Sagatun Gjestgiveri.  

Central Café

1917 - 1965
Huset, der familien Jakobsen dreiv Centralkafeen, er for lengst revet. På tomta i Storgata 23 er det bygd forretningsgård med butikk og flere leiligheter. Da Astrid Jakobsen la ned driften omkring 1965, var det slutten på to generasjoners kafédrift gjennom 48 år. Det var nemlig her svigerforeldrene Ragnhild og Anton Jakobsen startet kafé, etter at de i 1917 kjøpte tomt under garden Otekren. 

Arvid Jakobsen (f. 1939) minnes godt oppveksten bak kakedisken hjemme på Centralkafeen. Foruten kafé hadde de også ”værelser for natten”, tre enkel- og fire dobbeltrom.

I driften hadde moren to fast ansatte, sommerstid ble det ansatt to ekstrahjelpere. Det ble mye klesvask, der sengetøy måtte vaskes jevnlig. Dette var lenge før vaskemaskinens og tørketromlens tid. Brød og kaker ble som regel bakt på eget kjøkken. Faren, Jakob, i likhet med bestefar Anton, kjørte egen drosje, og var således ikke så mye engasjert i virksomheten.

I likhet med flere av kafeene på Otta hadde Centralkafeen også sine stamgjester. De fleste var jernbanefolk, men også folk fra nabolaget: bank og trygdekontor.

Av andre gjester minnes Arvid godt et taterfølge på 15-20 personer, fra en måned gammel baby til den aldrende Stor-Johan.

Arvid Jakobsen minnes også en annen av kafeens årvisse gjester, skreppehandler Kasper Martinuessen fra Gjøvik, eller Gjøvik-Kasper som han ble kalt:

Sikkert som amen i kirka – hver høst når det nærma seg Otta-martna'n så dukka 'n Kasper opp og leide seg rom på Central Café.

Vi ungene såg fram til besøket hans hvert år. Det var en artig kar, kjapp i replikken og hadde karameller i lomma som han spanderte på oss. Og så trylla han!

Han hadde et show av en annen verden på kjøkkenet som endte med at mor spanderte middag.

Han var nok en større livskunstner enn tryllekunstner, men han imponerte i hvert fall med å få kronestykker til å forsvinne. Kronestykker som han "lånte" av oss og sjonglerte med dem til dem forsvant i løse lufta til stor begeistring for oss ungene. Og siden kronestykket ikke dukka opp igjen så måtte vi tigge mor om nok ei krone slik at Kasper kunne fortsette showet.

Og så spilte han munnspill. Det var han faktisk temmelig god til, slik jeg minnes det i hvert fall.

Han reiste rundt i hele landet, fra martna til martna, og fotograferte folk mot betaling.

Fotoapparatet hans var et monstrum på tre bein. Kasper stod bak med en svart duk over hodet. Og bildene ble fremkalt på stedet til stor begeistring fra publikum. Kasper tok 2 kroner for jobben, og folk stod i kø! Ikke noe digitalt kompaktkamera der i går'n nei!

Som takk for kost og losji ble hele familien og tjenestejentene avfotografert. Så reiste han avgårde til neste martna i ei anna bygd.

Wangen Kafé

Det tidligere Wangenhuset i Storgata 28 er et av Ottas eldste, satt opp i 1890-årene. Jakob Wangen kjøpte huset i 1913 og startet butikk. Vegg i vegg med butikken startet kona, Klara Wangen, kafé. Den var svært godt besøkt fra så vel nabobygdene som fra Sel, blant dem mange sjåfører fra OGS (Otta-Geiranger-Stryn) og jernbanefolk.

Hver formiddag kom baker Kristoffer Larsen med store brett med nystekte kaker. I kafeen var også et elektrisk piano som en kunne putte en tiøring på og få høre musikk. Før jul og til over nyttår var imidlertid kafeen stengt. Da ble den brukt som tillegg til butikken. Blant dem som Klara Wangen gjennom tida hadde til å hjelpe seg i kafeen var datteren Anna, Hanna Andersen og Ingeborg Tamburstuen. Damene var standsmessig antrukket med skjørt, bluse, forkle og skaut.

Hvor lenge kafeen var i drift er uvisst, men under okkupasjonsårene ble lokalet brukt som skole. Etter krigens slutt ble lokalet slått sammen med butikken.

Loftsgårdskafeen

I årene omkring 1910 dreiv (leide) Martha Rusten, kona til skredder Anton O. Rusten, Loftsgårdskafeen. Det var et enetasjers hus tilhørende Sygard Loftsgård som lå skrått overfor Sygardsbua (Wangenhuset).

I 1913 ble hus og tomt solgt til kjøpmann Ivar Olstad. I ettertid ble det tidligere kafélokalet blant annet leid ut til skobutikk. Huset ble revet i 1990-årene i forbindelse med utbygging av Olstads forretningseiendom Storgata 26.

Rustens Kafé

På skrå over vegen for Loftsgårdskafeen fortsatte Martha Rusten kafédriften i eget hus, etter at Anton Rusten i 1914 bygslet tomt fra Otekren. Trolig dreiv hun kafeen fram til 1928, da de solgte huset til Sell Sparebank.

Huset ble oppusset et par ganger. Banken hadde sine lokaler i første etasje, mens det i  andre etasje var kontor for kretssykekassa, datidens trygdekontor. I 1957 ble huset solgt og revet  for å gi plass til nytt bankbygg. Nye eiere har seinere bygd ut eiendommen, Storgata 21, og i dag (2010) er det leid ut som lokaler til prestekontor/bykirke og Kirkens Familierådgivning. 

Solstad Kafè

Sommeren 2010 kunne Svanhild og Knut Sagsletten og datteren Siw jubilere. Da var det nemlig 50 år siden kafèdriften startet opp på Solstad. Det var foreldrene til Svanhild, Otto og Olga Lorås, som la grunnlaget for dagens kafè. Den er et utpreget famileforetak der også dagens tredje generasjon, Line og Christine, tar sin tørn, når det trengs. Og alt som serveres på fat, er hjemmelaget – fra husets eget kjøkken.

Startet i det små
Familien Lorås flyttet til Otta på 1950-tallet hvor Otto Lorås arbeidet som rørlegger. Før tiåret var omme kjøpte han eiendommen Solstad av tannlege David Hjelvik.

Det hele startet i det små ved at de tok i mot overnattingsgjester, gjester som Otta Hotell ”sendte over” når de sjøl ikke hadde plass. Etter hvert modnet tanken om å gå over til kafèdrift – og 1. juli 1960 ble Solstad Kafè åpnet. Da, som nå, var det et tiltak som krevde felles familieinnsats og der døtrene Lillian og Svanhild deltok sammen med mor Olga og hennes søster, Kristine Orderløkken. 

Tilfredse kunder
Med årene ble kafèlokalet utvidet og etter hvert også bygd stor terasse for uteservering. Med sitt heimekoselige miljø, blant annet med gamle Ottabilder på veggene, er kafeen et populært sted, ikke minst for de mange som har Solstad som sin stamkafè. Ett populært tilbud er  ukedagenes forskjellige menyer av varmmat. I gjesteboka kan en lese mange godord fra fornøyde kunder om både service, mat og miljø. Her siteres ett av de:

Et ”utskremt” NRK-team på vei fra Lesja til Lillehammer. På Otta utbryter fotograf Harald Gundersen: ”Vi må innom Solstad. Der er det lenge siden jeg har vært”

”Solstad, hva er det?” svarer en lettere animert reporter Ole Martin.

”Vent til du får se” svarer fotografen.

En halvtime seinere. Reporteren har fått visshet, og angrer ikke.

Takk for god kaffe, nydelig wienerbrød og godt humør.

Tiltredes ! Harald

Ole Martin Sponberg

Grand Gjestegård

Grand Gjestegård var en nyskapning i stasjonsbyens kafèliv, da rogalendingen Kolbjørn Eikeland åpnet kafèteria i det tidligere Grand Hotell, 1. desember 1983.

Åtte gjesterom
Gjestegården disponerte andre etasje med åtte gjesterom, stor kafeteria samt lokale for mindre arrangement.

 I 1990 fikk Grandgården nye eiere og i forbindelse med forskjellig ombygging flyttet kafeteriaavdelingen ned i første etasje.

Etter 20 års drift overdro Eikeland 1. oktober 2003 bedriften til John Helge Flotten og Terje Ødegård fra Otta.

Doblet overnattingskapasiteten
De byr foruten på kafè med stor kapasitet og 16 gjesterom også på møte – og selskapslokaler og catering. Og på godværsdager kan en nyte sin meny utendørs – på kafeteriaens veranda.

Kafé også i Grand-kjelleren
Familien Kampesæter, som eide og dreiv Grand Hotell i årene 1946-1981, dreiv i flere år også kafé, i kjelleren på hotellet. Foruten vanlig kafédrift var det også middagsservering. En jukebox var blant tilbudene i kafeen.

Sommerstid kunne gjestene innta måltidene utendørs, der det var lagt til rette for servering. Her fant de skygge under bjørketrærne.

Otta Jernbanerestaurant

”Otta neste stasjon – ti minutters opphold og restaurant”
På Otta stasjon, som et sentralt trafikknutepunkt, hadde hurtigtogene et lengre opphold, og reisende kunne innta et raskt måltid på jernbanerestauranten. Restauranten ble trolig opprettet i 1913 i forbindelse med at jernbanen dette året ble ført videre fra Otta til Dombås.

Samme år fikk for øvrig Otta ny stasjonsmester: Christian Fredrik Hindrum.

I herredstyremøte 30. juni 1913 forelå ”Andragende fra Stationsmester Hindrum om Ret til at sælge alkoholsvakt Øl i Togtiderne fra Stationens Resturation i indeværende Aar. Vedkom. har erholdt Jernbanens Tilladelse. Beslutning: Andragende indvilges mod Afgift Kr. 20.00.

Antagelig var det ektefellen, Rachel, som sto for den daglige driften, da stasjonsmesteren i tillegg også var poståpner. Hindrum var stasjonsmester fram til pensjonsalder i 1924 og dreiv trolig Otta Jernbanerestaurant til dette året.

Spisevognselskapet tar over
Etter at Norsk Spisevognselskap ble stiftet i 1919, tok selskapet etter hvert over jernbanerestaurantene som inntil da hadde vært satt bort  til private.

På Otta tok selskapet over driften 1. oktober 1924.

Vertinne ble en av selskapets ansatte, Aagot Geirung. Hun dreiv restauranten i flere år, men fra høsten 1928 ble imidlertid restauranten stengt i vinterhalvåret på grunn av minimal omsetning.

Mange drivere
Etter noen år satte spisevognselskapet bort driften til private, ofte til personer med tilknytting til jernbanen. Eline Andresen, kona til stasjonsmester Kristian Andresen, tok over etter Geirung og dreiv restauranten fram til 1941. Dette året tok Agnes Thorsen, forøvrig tidligere ansatt i spisevognselskapet, over og dreiv restauranten gjennom krigsårene og til hun sluttet i 1947.

Seinere fulgte blant andre: Borghild Bjørnsrud (fra Brumundal), fru stasjonsmester Jansen, stasjonsmester Fridtjof Nordberg, Arne og Bertha Kristiansen, Oline Løvseth, Olga Killi og Rønnaug Lien.

Krigsårene ei vanskelig tid
Under okkupasjonsårene ble det innført reiserestriksjoner, og med den strenge rasjoneringen var det en utfordring å drive kafé og restaurantvirksomhet disse årene.

For togpassasjerene ble det en kamp om å komme først fram til kafédisken. På Otta stasjon var det ikke alle som ventet til toget stoppet, før de tok spranget mot restauranten. Der fikk de blant annet kjøpt kaffeerstatning og vafler – stekt i tran. På veg ut igjen til toget var det også de som forsøkte å ta med seg bestikk eller kopp. 

Automat er dagens tilbud
Ti minutters opphold og restaurant hører fortida til. Ved omlegging til skysstasjon i april 1990 ble reisende likevel betjent av Otta skysskafé. Den hører også fortida til.

I 2010: Dagens reisende har likevel fortsatt én mulighet: Automat med pulverkaffe,  spisesjokolade og kake. Vel å merke: Ikke lørdager, søn- og helligdager, for da er Otta Skysstasjon stengt!

Ajo Café

Det var vertshusholder Jon Selfors fra Kvam som startet Ajo Café. Det skjedde i 1975, i forbindelse med at Arne Jordet dette året etablerte sitt Ajo Varesenter i Madsliens nye forretningsgård i Storgata 17. Kafeen lå i andre etasje over varesenteret med plass til ca. 60 gjester.

Etter få år tok Arne over kafeen og dreiv den i tillegg til sitt varesenter. Med trapp fra butikken og etter hvert heis lå kafeen midt i smørøyet og med fin utsikt til gatelivet nedunder.

I kafeen hadde han to ansatte på heltid. I tillegg tok han også sin tørn når det krevdes. Ekstrahjelp ble hyret inn ved spesielle anledninger.

Da han solgte varesentret i 1992 sluttet han også som kafévert. Kafédriften fortsatte imidlertid, og Svanhild Tho fra Otta og Aud Nystuen fra Sel dreiv sin egen kafé der i mange år.

I dag (2010) er de tidligere kafélokalene utvidet og leid ut til restaurant.

Frichs Konditori

I Engerbygget, i Storgata 15, dreiv Olaf Frich, konditorimester fra Dombås, konditori ei kort periode i begynnelsen av 1950-årene. Sommerstid var det også anlagt for uteservering.

Utvalget av kaker var stort, og det ble annonsert med at bestillinger på alle sorter konditorivarer mottas. Konditoriet var naturlig nok svært populært for datidens Otta-ungdom, her var nemlig også forskjellige spill, som ishockey- og kulespill.

Bestyrer var Oline Slettmo Hølmo fra Otta.

Kringen Kafé

1930 -1942
Ikke mange av dagens Otta-borgere husker at det var en kafé på Otta som hette Kringen kafé.

Den var i huset til poståpner Johan Bakke – seinere kjent som Bakkegården i Storgata 13.

Kafédriften startet opprinnelig i sidebygningen, men da hovedbygningen ble påbygd i 1930 startet Johan og Kristofa Bakke med kafédrift i de nye lokalene. Og navnet på kafeen hentet de fra det historisk kjente stedet Kringen, sør for Otta.

Kafeen var forholdsvis romslig med 5.5 meter bred fasade ut mot gata. Det var ansatt ei dame som sto for den daglige driften, og som også hadde ansvar for å bake kafeens kaker. I 1930-årene kostet kaffekoppen 10 øre, det samme for ei vanlig kake, mens ei bløtkake kostet 15 øre. På kafeen kunne gjestene også få servert lunsj. I tillegg var det også salg av aviser, ukeblad, frukt, tobakk og spisesjokolade. I etasjen over var to rom til leie for gjennomreisende.

Bortleid
I 1938 ble kafeen leid ut til Hilda Lindstad, som flyttet til Otta dette året. Med krig og okkupasjon fulgte rasjonering på varer. Dette førte til at kafédriften ble nedlagt omkring 1942.

Høsten 1944 ble kafélokalet og tilhørende kjøkken, bolig for en liten familie fra Finnmark i forbindelse med tyskernes tilbaketrekking – og brenning av landsdelen. Etter krigens slutt tok Arthur Andersen over de tidligere kafélokalene, og – sammen med det vesle lokalet han hadde vegg i vegg – fikk han et bra lokale for sin sportsforretning.

I 2000 ble Bakkegården solgt. I dag (2010) er det en installasjonsforretning i huset der Bakkefamilien, foruten kafé, også dreiv butikk og posthus ei årrekke. 

Kafé Kvil

1937 - 1972
Da Lina og Ola Sveine i 1935 kjøpte tomt ”Nea lina” kalte de eiendommen for Kvil. Navnevalget tydet på at de hadde tanke om å drive kafé – et sted der folk kunne ta en liten kvil. Og i 1937 var Kafé Kvil en realitet.

Lina var født Lund og var fra Skjåk, mens Ola var vagvær, fra Pillarviken på Lalm. I tillegg til kafé og middagsservering hadde de, foruten rom for overnatting, også faste beboere med full kost. Middagen ble servert i spisestua, og maten var alltid solid hjemmelaget bondekost. Lina sto for matlagingen, mens Ola serverte og betjente gjestene. Martnasdagene ble også deres private stue tatt i bruk for servering. Kvil hadde som kafeene flest, rett til salg av øl i forbindelse med servering av mat. Denne regelen håndhevet Ola meget strengt, ingen fikk komme til Kvil bare for å slukke øltørsten!

Alle rom hadde sentralfyring, noe Kvil for øvrig var av de første hus på Otta som fikk anlagt. I driften var det én fast tilsatt hele året, sommerstid ble det utvidet med én ekstrahjelp. Da var Ola som regel på Grotli, der han arbeidet for eierne av hotellet – slektninger av Lina.   

Ny generasjon tar over
Etter Olas død i 1960 kom datteren Margot og ektemann Harry Engebretsen fra hovedstaden og fortsatte virksomheten. De nye kafévertene hadde en arv å føre videre.

Huset ble påbygd, og i 1962 tok de over. Kafeen ble utvidet, og antall gjesterom var blitt til fem.

Kafeen hadde sin opparbeidede kundekrets, blant annet de mange faste gjestene som la sine arbeidspauser til Kvil. Hit kom arbeidsfolk fra forskjellige bedrifter på Otta, blant annet fra bilselskapet OGS der Ola hadde arbeidet, det seinere OKB. Videre var det ansatte fra Hed-Opp slakteri, Eidefoss kraftanlegg og NSB. Blant gjestene var også anleggsfolk som bygde Felleskjøpets kornsilo. Også unge skoleelever fra Haugens Handelskole la sin daglige tur til Kvil.

Harry, som hadde annet arbeid, tok naturlig nok også sin del av arbeidet med kafé- og losjivirksomheten. Les mer om Harry Engebretsen på otta2000.com.

Kafé Kvil ble lagt ned i 1972 og lokalene utleid. To generasjoners virke med kafé og losji i Mostugugata var dermed over etter 35 år.

Kleivenkafeen

Den første Kleivkafeen var på Otta Kooperative Handelslag. Handelslaget kjøpte eiendommen i 1924, og her leide straks Petter Kleiven lokale vegg i vegg med butikken, hvor han og kona Kari startet kafé. Etter at de sluttet var det flere leiere av kafeen, til handelslaget i 1938 sjøl fikk bruk for lokalet. 

Kafé i eget hus
Petter Kleiven bygde eget hus sør for den gamle markedsplassen, i dag bedre kjent som byens park. Huset lå i Johan Nygårdsgate 9.

Her fortsatte Kari og Petter Kleiven kafédriften i årene framover til krigsutbruddet i 1940. Petter var skredder, i tillegg til at han også transporterte post til og fra nattogene. I krigsårene var kafélokalene rekvirert av de tyske okkupantene, og etter krigens slutt ble ikke kafédriften tatt opp igjen. Huset ble med tida overtatt av Agnes og Karl Kleiven, mens kafélokalene i flere år ble leid ut til glassmagasin.

Eiendommen ble solgt, og i dag (2010) er det Markettas Helsebod som holder til i den tidligere Kleivkafeen.

Oline Jostuens kaffestuggu

Rett over for Otta skole, i Skolegata 5, ligger huset til Ivar og Inger Grindhaugen.Tomta ble fradelt Søre Loftsgård i 1920, og her bygde Oline og Steinar Jostuen huset sitt.

Kom fra Heidal og Sør-Fron
Opprinnelig var Steinar fra Heidal, men han flyttet i unge år til Sør Fron der Oline var fra.

Steinar var skiferarbeider, i tillegg dreiv han også transportvirksomhet, først med hest. Seinere skaffet han seg en liten T-Ford lastebil.

Oline solgte kaffe
Oline dreiv en mindre form for kafédrift heime i stua si. Hit kom bekjente av Steinar, og enkelte ganger slo de et slag kort over kaffebordet sammen med Steinar. Den som tapte kortspillet måtte som regel betale for serveringen.

Kjent figur i stasjonsbyen
Steinar Jostuen hører så absolutt til det gamle Ottamiljøet der han i "alle år" var en kjent figur i stasjonsbyens gatebilde.

Steinar var en slagferdig person som hadde sine gode replikker og skapte muntrasjon rundt seg. Ett av hans mange uttrykk om andre var "din navelbakst".

Dreiv handel med hest
I flere år dreiv han i ganske stor utstrekning handel med hest. Han var årviss på lokale utstillinger og markeder, blant annet på Stav (Tretten), Smedstadmoen og Lillehammer. 

Ellers var han midtpunktet når han i årene før krigen spilte opp til martnasdans i "Klebersalen" på den gamle martnasplassen (Parken).

Skiftet etternavn
Steinar het opprinnelig Stener Knutsen og var fra Heidal. Familien flyttet til Stjørdal da han var 12 år. Etter konfirmasjonen flyttet han til Sør Fron. Her giftet han seg med Oline Olsdatter og tok navnet Jostuen etter stedet de bodde. På Sør-Fron kjørte han under jernbaneanlegget med et par hester.

Seinere flyttet familien til Sel der de kjøpte bruket Flåtten i lia opp for Otta. Han hadde også et 100 mål stort område på Selsmyrene, som han dyrket opp en del av.

Smedkafeen

Anna Svendsrud hadde ikke noe skilt på huset sitt som fortalte at her var det kaffe å få kjøpt. Det var ikke nødvendig, for ”alle” visste hvor Smedkafeen var. Den lå like nord for Otta Ysteri, der ektefelle Sigvart Svendsrud hadde smie.

Navnet kom som en naturlig følge av at her bodde smeden i bygda, men egentlig kunne navnet like godt vært ”Bøndernes Kafé”. For det var bøndene kring Otta som var hennes kunder. De kom med hest flere ganger i uka for å levere melkespannene sine på ysteriet, og nå og da var de en tur i smia for å få skodd hesten eller få utført annet smedarbeid. Ventetida var det naturlig å bruke på en prat over kaffekoppen hos fru Svendsrud.

Etter at Anna Svendsrud ble pensjonist, stoppet kafédriften. Etter ei tid tok imidlertid Else Johnsen Hole (Hullet) over. Hun dreiv den videre i tre-fire år, inntil den ble nedlagt.

Huset ble flyttet
I 1950-årene ble det aktuelt for ysteriet å bygge ut området. Ved et makeskifte fikk fru Svendsrud ny tomt av ysteriet litt lenger nord. Ysteriet tok på seg å flytte huset, og det ble dratt på skinner av to lastebiler og plassert på ny grunnmur. Og her sto den tidligere Smedkafeen med front ut mot vegen, i dag bedre kjent som Johan Nygårdsgate.

Etter fru Svendsruds dager kjøpte ysteriet eiendommen, og huset var ei tid leid ut til kontor.

I 2001 ble den gamle Smedkafeen revet og tomtegrunnen ble del av trafikkbildet langs Ottas nye handlegate.  

Dølastugu

Det er bare navnet igjen av kafé- og losjihuset, der Lina (Karoline) Bilben dreiv Dølastugu i flere  år. Dølastugu Eiendom AS råder grunnen, og er eierselskapet bak Ottatunet Kjøpesenter.

Lina Bilben fra Sjoa flyttet til Otta, der hun på slutten av 1920-årene så smått begynte med kafé. Den var i Bakkegarden, der hun leide rom i sidebygningen. I 1930 kjøpte hun tomt av Østlandske Stenexport. Over kafédøra var det skilt med årstallet 1931 som fortalte når Dølastugu ble etablert. Huset var på tre etasjer og hadde i alt sju gjesterom. Om nødvendig kunne det gi losji til 20 overnattingsgjester.

Vinterstid var flere rom leid ut til skoleelever. Kafeen besto av et forholdsvis romslig lokale og ei mindre stue ved siden av. På 1950-tallet var for øvrig denne stua leid ut til privat legekontor (lege Eva Nordrum Ekre).

Med sin nære beliggenhet til ysteriet var det naturlig at kafeen var godt besøkt av både gardbrukere og ysterifolk. De siste årene Dølastugu var i virksomhet, overlot Lina Bilben driften til sin sambygding, Marie Resset fra Sjoa.

Ble barnehage, men seinere revet
Med tida ble eiendommen overtatt av Sel kommune. Fra 1978 brukte kommunen eiendommen til barnehage i mange år, for seinere å leie første etasje ut til forretningslokale. Dølastugu måtte til slutt vike for utbyggingen av første byggetrinn av Ottatunet Kjøpesenter, som ble åpnet juli 1998. 

Kafeene i Løkkehuset:
Pers Bakeri & Konditori, Holens Bakeri & Konditori, Otta Kafé og Gatekjøkken, Otta Kafé     

Det var noe nytt i Ottas kafétilbud, da baker og konditor Per Løkke i begynnelsen av 1950-årene gikk over fra et rent bakeriutsalg til å drive konditori i Løkkehuset – i dag bedre kjent under adressen Johan Nygårdsgate 10.

Per Løkke var tredje generasjon baker, idet han førte tradisjonen videre etter foreldre og besteforeldre som hadde etablert seg med bakeri på eiendommen i 1930. Etter at Per tok over bedriften ble huset påbygd. Foruten to leiligheter og bakeri rommet huset også konditori.

Med dette hadde stasjonsbyen fått et utvidet tilbud der folk, foruten å kjøpe ferske bakervarer, også kunne nyte kaffe og velge kaker fra konditoriets store utvalg. Et nytt element i 1950-årenes kaféliv var jukeboksene, og en slik ”spilldåse” var naturlig nok også her en del av tilbudet. Sommerstid kunne gjestene flytte utendørs. På gårdsplassen var det anrettet for uteservering, i skjermede omgivelser med planter og blomster.

Bortleid til Hans Holen
Per Løkke flyttet med tiden til Nesoddtangen, hvor han og ektefelle Signe etablerte ny virksomhet innen restaurantfaget. Fra 1962 ble Løkkehuset med leilighet, bakeri og konditori leid ut til kjøpmann Hans Holen fra Sel. Han dreiv virksomheten videre i flere år, nå under firmanavnet Holens Bakeri & Konditori.

Solgt til Steinar Holø 
I 1973 solgte Per Løkke eiendommen til Steinar og Kari Holø fra Garmo. De la om driften til spisested. Foruten vanlig kafévirksomhet og middagsservering dreiv de også gatekjøkken.

Etter hvert fikk de kjøpesenter (1998) som nærmeste nabo. Otta Kafé og Gatekjøkken lå midt i smørøyet, i Johan Nygårdsgate – Ottas nye handlegate. Sommerstid var det anrettet med bord og stoler på fortauet. Familien tok også på seg mindre arrangementer, blant annet i forbindelse med møter og selskaper.

Kjell Holø overtar familiebedriften
Kjell Herbjørn Holø tok over driften etter foreldrene i 1999 og registrerte seg under firmanavnet Otta Kafé. Han dreiv kafeen fram til 2007, da han la ned driften og lokalene ble utleid til restaurant. Med dette var over 50 års kafédrift i Johan Nygårdsgate slutt.

Otta Inn – stedets første kafeteria

1955-1989
Det var en liten revolusjon i kafélivet, da Otta Samvirkelag i 1955 åpnet kafeteria på Otta. Kafékulturen var dermed i ferd med å endre seg, fra de gamle kafeene der en bestilte ved kafédisken eller ved å banke på kjøkkendøra, og fikk servert ved bordet. Nå fylte en sjøl opp kaffekoppen, tok med ei kake og betalte. Ferdig med det. Raskt og effektivt.

Det var en stor investering Otta Samvirkelag foretok, da laget høsten 1954 realiserte sine byggeplaner ved å flytte den gamle forretningsgården til en annen tomt og bygge varehus på eiendommen. Bygget i fire etasjer og kjeller var ferdig i løpet av høsten 1955/vinteren 1956. Det rommet flere spesialavdelinger, kontorer, leilighet for bestyrer, hybler for ansatte. I annen etasje var det avdeling for sko og manufaktur samt kafeteria.

Sjølbetjening
15. november 1955 ble annen etasje åpnet, og dermed hadde Otta fått sin første kafeteria. En begivenhet i stasjonsbyens kaféhistorie. Fra vindusbordene hadde man fin utsikt, også til trafikken nedunder. For Ottas unge garde var ”teriaen” et sted å møtes over en iskrem eller ei flaske brus.

Tilbudet ble ganske snart utvidet, og gjestene kunne også innta varme måltid. Kafeteriaen var et populært spisested med åpningstid hele dagen fram til kl. 22.00. Sommerstid med mye turister, og under den årlige Otta-Martna´n var kafeteriaen naturlig nok godt besøkt.

Plass til 120 gjester
I forbindelse med forskjellige ominnredinger og oppussinger av varehuset i 1969 ble kafeteriaen utvidet til det dobbelte og rommet plass for ca. 120 gjester. Og fra da av ble kafeterianavnet endret til et navn i tiden: Otta Inn.

Nedlagt i 1989
Etter 34 års drift ble kafeteriaen nedlagt i 1989. En del av lokalene ble da tatt til spiserom for samvirkelagets betjening, mens det øvrige lokalet ble ominnredet og leid ut til kinarestaurant.

Bondeheimen

Sentralt i Ottas gatebilde, nærmere bestemt Storgata 9, for øvrig nabo til Pillarguri Café, ligger eiendommen Loftsmo. Navnet forteller at dette, som de fleste eiendommer ”Nea lina” er utskilt fra Sygard Loftsgård. Det skjedde allerede i 1906, da byggmester Ole Chr. Sørlie fikk bygselbrev på et jordstykke fra Knud Loftsgaard.

Bygseltomta omfattet også området der Centrum Magasin ligger. På denne delen av tomta sto det tidligere et hus hvor ei Ingrid Løland dreiv kafé og losjihus først på 1900-tallet. Seinere, omkring 1913, dreiv ei Karoline Trondsen kafé her.  I  1925 ble tomta delt i to, og hvor Bondeheimen altså utgjør eiendommen Loftsmo.

Ottas eldste hus? 
Elisabeth Sundt er tredje generasjon eier av Bondeheimen. Det var besteforeldrene Henrik og Petra Sedell som kjøpte eiendommen i 1925. Huset, en gammel kårbygning fra Søre Faukstad i Heidal, ble tømret opp på Loftsmo på slutten av første verdenskrig. 

Bygningen som er fra 1690-årene er av Fylkeskonservatoren vurdert som verneverdig. Elisabeth har fulgt opp på beste måte med å beholde eksteriør og stil, blant annet med å legge nytt skifersteintak som forøvrig Norsk kulturminnefond bidro med offentlige midler til. Foruten kafé hadde Bondeheimen losji til leie, to enkelt- og tre dobbeltrom i andre etasje. 

Petra Sedell dreiv Bondeheimen fra eiendommen ble kjøpt og til hun i 1938 overlot hus og drift til neste generasjon, Johan og Ågot Sundt. Under okkupasjonsårene var gjesteværelsene rekvirert til bruk for tyske befal. Kafeen ble likevel ikke nedlagt, men fortsatte med de begrensninger i driften som situasjonen krevde.

Bortleid
Noen år etter krigens slutt ble Bondeheimen leid ut til andre som dreiv virksomheten videre. Først ute var Agnes Thorsen (fra Otta), som tidligere hadde drevet jernbanerestauranten. Hun ble først etterfulgt av søstrene Magnhild og Kari Sætrom fra Brennhaug (Dovreskogen) og seinere av Jenny Brenden fra Sel.

Fra kafé og losji til butikk og systue
Bondeheimen har gått vegen fra kafé- og losjihus til leilighet. Etter 1992 har huset vært leid ut til folk som har startet en liten intim butikk eller systue i den tidligere kafeen.

Etter 99 år gikk bygslingen av tomtegrunnen ut, og fra 2004 er Elisabeth Sundt ”herre i eget hus”. Lokalene er nyoppusset, og i dag (2010) er det ledig for den som vil starte ny virksomhet i byens trolig eldste bolighus.

Losji hos Brit Klomstad

Det var ikke mangel på overnattingstilbud langs hovedvegen gjennom stasjonsbyen omkring århundreskiftet 1899/1900. Tvers over vegen for Havnstad/Pillarguri lå et hus hvor det også var rom til leie.

Her bodde ugifte Brit P. Klomstad fra Lesja, og Folketellingen 1900 viser at hun ”Driver hotellbedrift”. Til hjelp har hun med seg søsteren Marit. I huset bor også to urmakere og en stasjonsbetjent. Den ene urmakeren, Johannes Haugen, ble for øvrig ti år seinere lensmann i Sel og Heidal.

Den opprinnelig eier av huset, og eiendommen der det ble drevet losji, var Iver Rakstad. Eiendommen ble omkring 1918 solgt til Østlandske Stenexport, for så etter få år å bli solgt til baker Kristoffer Larsen. Bakeriet som lå i bakgården, ble sterkt ramponert under krigsoperasjonene våren 1940.

Huset ble med tida solgt og revet, og tomta ble en del av Otta Samvirkelags varehus. Varehuset er i ettertid blitt en del av Ottatunet Kjøpesenter (2006).

Pillarguri Café

Mari Rasmusdatter Havn fikk en sentral eiendom ”Nea lina”, da hun i 1900 fikk fradelt tomt fra Sygard Loftsgård. Navn på eiendommen tok hun naturlig nok fra familienavnet sitt fra Øvre Havn, der hun var fra. Havnstad lå tett ved hovedvegen gjennom Otta og besto til å begynne med av ei tømra stue med to rom og kleva (lite rom).

1900: Kafé og overnatting
Folketellingen 1900 beskriver eiendommen som et forpaktet jordstykke under Loftsgård og huset som ”Mari Havns hus”, der hun ”Driver en mindre kafé og hotellbedrift”. Derimot forpliktet hun seg, ifølge skjøtet året etter, ” ikke drive Landhandel m.v. de første 8 Aar”. 

Huset ble etter hvert påbygd og de gamle tømmerveggene ble innbygd i det nye.

Da Sell Sparebank etablerte seg i 1909, fikk banken leie rom hos henne. Åpningstida var lørdager fra klokka 14.00 til 18.00. For rom, renhold og varme fikk hun 30 kroner året. Og leieforholdet varte i 14 år.

Foruten mat og kaffe, som kostet 25 øre, kunne en også få kjøpt øl hos Mari.

Nye generasjoner tok over
I 1927 overdro hun eiendommen til sin datter og svigersønn, Tora og Torstein Romundgård, som dermed førte familievirksomheten videre. Med tida tok tredje generasjon, Martha, gift med Annar Lindby, over Havnstad med losji og kafédrift. I deres tid ble huset betydelig utbygd, både i høgde og bredde - og til driften var det to ansatte.

Navn med historisk sus
Om det nå var Mari eller hennes etterfølgere som fikk den geniale idé å kalle kafeen for Pillarguri er uvisst. Med navnevalget ble folk minnet om over 300 år gammel krigshistorie fra Sel, Dermed æret man også ungjenta Guri som ga navn til Pillarguritoppen. Og med tiden ble hun også motiv til Sel sitt kommunevåpen.

Nye eiere  
I 1966 ble eiendommen solgt til Bertha og Arne Kristiansen. De bygde ytterligere ut huset. Foruten egen leilighet og kafé, hadde de i alt seks gjesterom til leie. Og navnet ble endret til Pillarguri Turistheim. Etter mange års drift tok Thorstein Kristiansen over ”stafetten” fra foreldrene, og sammen med ektefelle Aud dreiv han familiebedriften videre. Foruten vanlig kafédrift satset de også på Pillarguri som et spisested med middagsservering.

I 1999 fulgte yngste bror Odd opp familiebedriften, og han visste å sette lokalt preg på kafeen.

Blant annet på veggene – store bilder (postkort) i glass og ramme som viste stasjonsbyen fra første del av 1900-tallet med gamle jernbaneeffekter. For riktig å ta vare på jernbanens tilknytting til Otta som stasjonsby ga han restaurantavdelingen det klingende navnet ”Konduktøren.” 

Foreldrene dreiv tidligere Otta jernbanerestaurant i mange år, og da Pillarguri i 2004 ble solgt var flere tiårs kafédrift for familien Kristiansen over.

Møtested for folk flest
Pillarguri hadde også sin faste kjerne av stamkunder. Blant disse var flere av byens kjøpmenn som før dagens økt, møttes til uformelt treff over en kopp kaffe. Hit kom også fotballvenner, bilselgere og sjåførlærere, ansatte fra slakteri, sagbruk og skiferindustri.  Ivrige bridgespillere la også sine kaffetreff hit, kanskje for å diskutere sine siste trekk ved bridgebordet? 

2010: Byens eldste kafé
Med sin sentrale beliggenhet er Pillarguri fortsatt et sted der folk bare ”detter inn”, eller som vertskapet reklamerer: Stedet du går inn når du skal gå ut.

Her møtes dagens pensjonister til formiddagskaffe hvor de drøfter så vel lokale som nasjonale og internasjonale spørsmål rundt kafébordet. En populær nyskaping er en stor overbygget terrasse. Her kan en slukke tørsten over et glass øl, nyte sin kaffe, eller innta et varmt måltid.

Kafeen har holdt kaffekoken i nær 110 år og drives i dag (mars 2010) av Marianne Jørstad Sæther og Sissel Steinsdotter Bekkemellem i samarbeid med huseieren Storgata 7 Invest AS, som eies av ottaværene Knut Øivind Vangen Randen og Vebjørn Hoff.

Men det gamle skiltet du møter i kafeen ”Værelser for natten” gjelder nok ikke lenger.

Kafé med losji er ikke ”in” lenger i dagens kafédrift. Heller ikke på Pillarguri.

Skjenkebevillingen fra 1908
Møtebok Sell Herredstyre:

Aar 1908 den 13 juni

Sak 7. Andragende fra Mari R. Havn om Ret til Udskjenking af Øl til Reisende og faste Gjæster fra Havnstad paa Otta fra 15 ds. Til 15 okt. fk.

Mod 1 St . fattedes saadan Beslutning:

Andragende indvilges med en Afgift af Kr. 80. der betales med Halvdelen 15 Juli og 15 Sept. fk. dog saaledes, at der tilstaaes Mari Havn uinskrenket Ret til Udskjenking af Øl med det Forbehold at alt Salg og al Udskjenking er forbudt fra Kl. 5 Efterm. Dagen før Søn og Helligdage til den derpaa følgende Søknedags Morgen Kl. 8 samt hele Markedsugen. 

Nyheim – gjestehus og skysstrafikk

Rett overfor Pillarguri er eiendommen Nyheim, i dag bedre kjent som Jernia og beliggende i Storgata 5. I den eldste del av forretningsgården, hvor det i dag (2010) er frisørsalong og leilighet, startet Harald Hougner fra Lillehammer landhandel og losjivirksomhet etter han kjøpte huset i 1898.

I huset var det fire gjesterom i andre etasje med plass til ti overnattingsgjester. Hougner hadde også skjenkerett for øl og vin, men bare i sommermånedene. Av gjester på gjennomreise var det flere handelsreisende. Skyss kunne de også få på Nyheim; Hougner fikk nemlig fogdens bevilgning for skysstrafikk med én hest sommeren 1905.

Hougners husstand besto av hustru og to barn, foruten en handelsbetjent. Trolig var også de engasjert i arbeidet med losji- og butikkdriften. Losjivirksomheten opphørte trolig da Anne Hougner i 1916 solgte huset etter mannens død.

Åses Friluftskafé – ungdommens kafé

Da Åse Kleiven omkring 1950 etablerte seg med utekafé på Otta Autos tomt ut mot Storgata, var det et friskt pust i stasjonsbyens uteliv. Kafeen var et populært tilbud for turister og Otta-folk.

Her møttes ungdom i lune sommerkvelder til hyggelig samvær over ei flaske brus, en kaffekopp eller annen drikke, og på en danseplatting kunne den unge garde svinge seg til tidens lystige toner. Kafeen fikk ikke så lang varighet, men den gir dagens Otta-pensjonister gode minner fra da tidens slagere tonet ut i sommerkvelden. Tomta der utekafeen var, ble seinere bebygd med utstillingshall for biler.

Båtevjen/Elva Kro

1992-1998
I Skansen 1, ved gang- og sykkelvegen til Øiaområdet, ligger kjedebutikken Sport 1.

På denne tomta ble det i 1991 gitt festekontrakt fra Sel kommune til det nyetablerte Båtevjen Aktivitetssenter med formål å drive båt- og elveaktiviteter. Tomtefestere var Rolf Båtstad og Jonny Evjen. Våren 1992 åpnet Båtevjen, hvor det også var servering med plass til 20 gjester.

Eiendommen ble i 1995 overdratt til Parken Kiosk og Gatekjøkken ved Astrid Berglien, samtidig som navnet ble endret til Elva Kro. Med sin beliggenhet ved elvebredden og nær parkering var stedet et populært stoppested, hvor turister sommerstid også kunne slappe av ved utebordene.

Virksomheten opphørte imidlertid da kroa i 1998 ble solgt, og det ble etablert sportsforretning.

 

Kaffestuggu på Stampen

På Stampen på Selsverket har det gjennom tidene vært allsidig virksomhet. Blant annet var det mølle på Stampen. ”Kveinmeinn” fra store deler av bygda og nabobygdene kom dit for å male kornet sitt. Ikke alle hadde tørrstuggu, derfor hadde de på hestelasset også med seg ved til å fyre opp under panna, slik at kornet ble tørket før det ble malt. De fra mindre bruk uten hest bar ”køynpøken” (sekken) sin på ryggen eller fraktet den i trillebåre eller kjelke, alt etter føret. Karene ble værende på Stampen hele dagen, ja enkelte lå også over.

Papirhus var kaffestuggu
Fra slutten av 1800-tallet var det et hus på garden som ble kalt papirhuset. Grunnen til navnet skal ha vært at det innvendig var tapetsert med et eller annet produkt av papir. Huset lå ved den gamle brua over Ula, på nedsida av den tidligere Kongsvegen.

Her møttes karene ved langbordet og kjøpte seg kaffe hos Kari Stampen, mat hadde de med fra heime. Det ble drukket mye kaffe mens de ventet, og prisen var åtte øre koppen (1932). Det var ikke bare kveinnmeinn som fikk losjere på garden, det fikk også loffere som kom rekende til gards. De fikk overnatte i papirhuset, det som var kaffestuggu om dagen.

Kari Stampen var lærerinne i Vågå i mange år, før hun omkring 1902 kom heim og tok over gard og mølle. I tillegg vikarierte hun på Selsverket skole.

Under krigshandlingene våren 1940 ble det bråstopp av virksomheten i Stampen. Ulabrua ble sprengt og hus og mølle satt i brann. De ble bygd opp igjen, men kaffestuggu på Stampen hører historien til.

Bjørkly Kafé

Nederst i Verkensbakkom, like ovenfor der Mysusetervegen tar av fra E-6, ligger Bjørkly, huset til familien Barhaugen. Her dreiv Mathias og Kari Barhaugen kafé og overnattingsvirksomhet i 1950-årene.

Krig og okkupasjon var over. Boligbyggingen var i gang, og turisttrafikken kom etter hvert i virksomhet igjen. I 1948 bygde Mathias og Kari Barhaugen et relativt stort bolighus med rom nok for utleie.

Med Ulafossen like ved, og vegen til Mysuseter og Rondane forbi døra, var det naturlig for turister å ta en stopp på Bjørkly for mat og kaffe – eller for å leie seg rom for natten.

Kafeen var et rom i første etasje. Hit kom også bygdefolk, flere av dem var gardbrukere som tok seg pause mens de ventet på at kornet deres ble malt på mølla i Stampen.

Utenom sommersesongen var rommene leid ut til folk som hadde arbeid i nærområdet, som lærervikarer, tømmerkjørere og sagbruksarbeidere. Kafédriften opphørte imidlertid etter noen år, mens losjivirksomheten varte til slutten av 1950-årene.

Heggelund Pensjonat

 Det var under første verdenskrig at svenske Ernst G. Roos førte opp et stort to etasjers tømra bolighus på tomt utskilt fra Øvre Dahle. Eiendommen lå to km vest for Otta ved hovedvegen oppover Ottadalen, den seinere riksveg 15. Her dreiv kona hans, Anna Roos, Heggelund Pensjonat. Stedet var mye brukt ved brylluper og andre festlige arrangement, blant annet var det her de første ”gubbeballene” ble arrangert.

Årene omkring 1954 var pensjonatet leid ut til og drevet av søstrene Magnhild og Kari Sætrom fra Brennhaug (Dovreskogen). Rundt 1960 kom imidlertid eiendommen på andre hender, og det tidligere pensjonatet ble ombygd og leid ut til leiligheter. Fru Roos hadde fortsatt sin bolig der. Etter en brann i 1982 ble deler av tømmerbygningen solgt og satt opp i Bøverdalen.

Konge og kronprins overnattet på Heggelund
Heggelund kom til å spille en rolle krigsvåren 1940. Konge, kronprins og regjering var på flukt fra de tyske okkupantene. På sin ferd kom det kongelige følget med tog til Otta jernbanestasjon seint på kvelden lørdag 13. april eller over midnatt.

Mari Eglum, (Grønn) den gang 16 år gammel og ansatt hos fru Roos, fortalte i ettertid til lokalavisa GLT: 

– Stasjonsmester Andresen ringte fru Roos og spurte om det var ledige rom. Fru Roos var reservert, det var jo mye slags folk på farten disse dagene. Stasjonsmesteren overbeviste henne imidlertid at ”det er skikkelige folk”. Ola Pladsen, sjåfør i OGS, kjørte følget til Heggelund. Det var stummende mørkt da fru Roos tok i mot gjestene med fjøslykt. Utenfor sto en høy sivilkledd mann i svart, sid frakk, med lua godt nedtrukket. Det var Kong Haakon! De to andre var Kronprins Olav og hans adjutant, major Østgaard. Konge og kronprins fikk rom sammen, mens adjutanten fikk et lite rom ved siden av. Under det to-tre dager lange oppholdet var området godt bevoktet og ingen fikk forlate stedet. Under huset var ei aurbu og den ble brukt som tilfluktsrom når tyske fly fløy over. Da følget reiste videre på sin flukt (til Sandbu i Vågå) fikk de alle klemmer av de sjeldne gjestene, minnes Mari.

For øvrig ble det holdt statsråd under oppholdet på Otta, og det var herfra at kongen kringkastet sitt budskap til det norske folk via Hamar og Vigra kringkaster.

Thorgård Pensjonat

Om lag to kilometer ovenfor Åsårbrua på ei flate mellom riksveg 15 og Otta-elva ligger bruket Thorgård. Det ble utskilt fra Nedre Aasaaren i 1910 og her bygde Kari (f. Veggumsløkken) og Thor Aasåren opp garden sin som de ga navnet Thorgård.

I 1925 bygde datteren Ragnhild Aasåren nytt tømra våningshus på garden. Her startet hun opp med pensjonat. Fra sine unge år hadde hun praksis fra hotell, både som kokke og bestyrer, blant annet arbeidet hun også ei tid i Frankrike.

Med sin beliggenhet like inntil ferdselsvegen til Ottadalen og Vestlandet lå Thorgård fint til for 1920 – og 30-årenes vegfarende, enten det var for overnatting eller lengre opphold. I første etasje var stue, kjøkken og kleva* og i andre etasje hadde hun fire soverom for gjestene. Sjøl bodde hun i gammel-stuggu sammen med foreldrene. Gjester som ble over noen dager tok gjerne små utflukter, blant annet var Veggumskampen et populært turmål. . * lite rom

Virksomheten opphørte trolig tidlig på 1940-tallet. Krigsårene med rasjonering og reiserestriksjoner var neppe tid for å drive pensjonat.

Nye eiere
Ragnhild Aasåren var ugift og hadde ingen direkte etterkommere. I 1944 solgte hun bruket.

Kjøper var apoteker på Otta, Hermann Køhn. I 1947 ble det solgt videre til Ole Jacob Lund, seinere overtatt av Sigmund Lund. Per i dag (2010) er det neste generasjon, Rolf Kåre Lund, som er eier og driver av Thorgård. 

Aktiv i nærmiljøet
Ragnhild Aasåren var flere år bestyrerinne av Sel Gamlehjem, som da var på Øvre Dahle. For øvrig var hun aktiv i det frivillige arbeidet i heimgrenda si. Blant annet var hun i 1936 med å starte Ottadalen Sanitetsforening. Der ble hun den første formann, ett verv hun hadde i ti år. Her var hun en drivende kraft, blant annet i arbeidet med å bygge badstue i Øyhusviken. Den var i drift i mange år.

Dagens kafeer

Grand Gjestegård

Solstad kafé

Pillarguri Café

Smuget

Tunet kafé 

Kaffeloftet 
(på Ottatunet Kjøpesenter)

Skansen Kafè 
(i Otta Kulturhus, åpent bare ved arrangementer)

Etterord
Beretningen omfatter 28 kafeer og losjihus som ble etablert på Otta på 1900-tallet. Av disse er i dag (2010) Grand Gjestegård, Solstad Kafè og Pillarguri Cafè fortsatt i drift.

Beretningen ville ikke bli fullstendig uten å ta med også de fire bevertningsstedene som lå utenom Otta sentrum – på Selsverket og i Ottdalen, ved riksveg 15. I tillegg var det også kafèdrift på Solvang og Otta Samfunnshus i forbindelse med arrangement der.

Fakta om eiendommer, eiere/beboere er hentet fra statsarkiv, sorenskriverkontorets grunnbok, Statens Kartverk og Folketellingen 1900. Videre har Odd Bakke (f. 1921) sine notater om hus og eiendommer på Otta vært en viktig kilde. Opplysninger om de enkelte kafeene har jeg fått fra flere av de som dreiv disse stedene, eller deres etterkommere. Bilder er til dels lånt og dels hentet fra lokale bøker samt egne bilder av nyere dato.                  

Otta, juni 2010

Per Erling Bakke    

Denne artikkelen er første gang publisert på selhistorie.no 01.06.2010