Nyheim – gjestehus med skjenkerett om sommeren

Rundt forrrige århundreskifte startet Harald Hougner fra Lillehammer losjivirksomhet og landhandel i Nyheim, dagens Storgata 5. Fire gjesterom gav plass til ti overnattingsgjester. Om sommeren hadde han skjenkerett for øl og vin.

Av Kjell Arne og Per Erling Bakke, Otta

I dette huset – Nyheim – som ble bygget på bygslet grunn et par år før jernbanen kom til Otta i 1896, startet Harald og Anne Hougner fra Lillehammer landhandel og losjivirksomhet etter at de kjøpte huset i 1898 av skredder Syver Olsen – som kom fra Midtre Slåen ved Otta og som hadde vært en periode i Amerika. På den tiden hadde Otta bare noen hoteller og skysstasjon, et fåtall bolighus og blant annet handelshuset Nyheim, i dag bedre kjent som Sletten-huset. 

Otta Landhandleri i 1935

Nyheim i 1935. Til venstre er landhandleriet og til høyre hovedbygningen/privatboligen som etterhvert ble revet for å utvide handelsehuset. Bildet er lånt fra Sel Historielags bildesamling.

Hougner drev landhandleri

Dette bildet fra 1906 viser Nyheim på den tiden Harald og Anne Hougner drev landhandleri og gjestehus der. Inngangen til butikken var fra motsatt side, og innenfor døra var det en butikkdisk med en egen pengeskuffe og skuffer for blant annet mel og sukker. I slike landhandlerier hang det ofte parafinlamper og bøtter/spann og seletøy i taket. Foran disken var det som regel en spyttbakke og bak disken, en sekk med salt og en bunt med tørrfisk.

I butikklokalet var det skifergulv. Det kan ha blitt lagt allerede da huset ble bygget et par år før jernbanen kom til Otta, ettersom skifervirksomheten i bygda var i full gang på den tiden. Og i hyllene lå alle slags varer som stedets folk trengte på den tiden. På Otta Landhandleri kunne man få kjøpt mat- og forbruksvarer, skotøy, klær, jernvare og bygningsartikler.

Mange av dem som handlet var knyttet til jernbanen og hotellene, mens andre kom fra gardene – og plassene, der mange husmenn drev med skiferarbeid ved siden av. Før dette århundreskiftet ble det tinglyst tomter til tre kleberstensbedrifter, en skomaker, tre kafeer med overnatting, to bolighus og forsamlingshuset Solvang.

Drev også gjestehus

I Hougner-huset var det flere losjerende i 1900, ettersom Hougner kombinerte butikkdriften med gjestehus. Foruten Harald, Anne og barna Sigrid og Nils Kristian, bodde også Annes halvbror, Halvard Olimb, der under folketellingen det året. Han arbeidet da muligens i landhandelen, men fra 1903 drev han i noen år sin egen butikk i et gammelt hus under Mostugu, der Blekastadhuset står – i dag kjent som Storgata 24, Risheim-huset og tidligere Frukten. Blant andre losjerende denne dagen i 1900 var også en telefonistinne og en hushjelp. Trolig bodde de i andre etasje, der det var fire gjesterom med plass til ti overnattingsgjester.

I flere år var Hougner innvilget «udskjænkingret av øl og vin fra Nyheim», men bare i sommermånedene. Blant gjestene var det ikke minst handelsreisende på gjennomreise. Skyss kunne de også få på Nyheim. Hougner fikk nemlig fogdens bevilgning for skysstrafikk med én hest sommeren 1905. I tillegg hadde han skyssbevilling fra 1905 for «1 stk enspent kjøretøy».

I 1910 var sønnen Nils Kristian (15) flyttet ut av barndomshjemmet, og foruten Harald, Anne og datteren Sigrid bodde det på folketellingsdagen 13 andre personer i huset, blant andre fem handelsreisende og handelsbetjent Einar Aasen fra Biri som da bodde fast i gjestehuset. 

Kjøpte også Fredheim

FredheimEtter at Hougner kjøpte huset flyttet Syver Olsen til det nybygde huset Fredheim (bildet til venstre) som lå på dagens parkeringsplass bak Centrum Magasin. Etter noen år kjøpte Harald og Anne også dette huset da Olsen dro tilbake til Amerika med hele familien i 1905. Det ble etter hvert regulert og anlagt en ny gate – i dag Olav Bismos gate – som delte Fredheim-tomta i to med et jordstykke på østsiden av gata. Hougner solgte da Fredheim med boligen til byggmester Sørlie og benyttet resten av eiendommen som lagertomt for landhandleriet. 

Solgte da mannen døde

Losjivirksomheten på Nyheim opphørte trolig da Anne Hougner i 1916 solgte huset etter mannens død. Kjøper var kjøpmann Helfred Røed, som er notert med handelsbrev i Sel fra 1. november 1915. Året etter, den 24. februar 1919, solgte Røed landhandleriet med resten av eiendommen ”Nyheim” til Paul I. Sletten, som er registrert med handelsbrev fra 30. mai 1919.

Samtidig med dette – i 1918 – hadde Østlandske Steneksport kommet i gang med bygging av jernsmelteriet på Otta, og hadde behov for flere bygninger. Hovedbygningen ved siden av landhandleriet – privatboligen på Nyheim – med uthus på bygslet grunn, ble nå solgt til Østlandske for 20.000 kroner og ble tatt i bruk som messe for arbeidsfolken. Driften på jernsmelteriet opphørte allerede i 1920, og Østlandske solgte i 1922 hovedbygningen på Nyheim, som hadde vært brukt som messe, til jernbanetelegrafist Henrik Tangen. Han solgte den i 1923 videre til Paul Sletten, som da så seg i stand til å kjøpe den til privatbolig. Derved var eiendommen Nyheim samlet på én hånd.

Nyheim eiendommenNyheim, bedre kjent som Jernia i Storgata 5: I den eldste del av forretningsgården, hvor det i dag (2022) er frisørsalong og leilighet, startet Harald Hougner fra Lillehammer med landhandel og losjivirksomhet etter han kjøpte huset i 1898.

 

På Otta Landhandleri, som var i lokalet der det i dag (2022) er frisørsalaong, kunne man få kjøpt mat- og forbruksvarer, skotøy, klær, jernvare og bygningsartikler. Foto: Kjell Arne Bakke

Denne artikkelen er første gang publisert på Selhistorie.no 14. april 2010 og ble oppdatert og utvidet 16. mai 2022.