Posten 350 år i Sel

Den første organiserte form for posttjeneste i Norge ble etablert for 350 år siden. Da ble det slutt med budstikke, kurerer og leilighetsskyss av brev, og postbønder og seinere postførere overtok transporten av det skrevne ord. Blant de første postbøndene i Sel var Poffuell Rommengaard. Han var postbonde så tidlig som i 1662, og to år seinere ber han stattholderen om å få være aleine om å føre fram posten i Sell. Dette blir akseptert.

Av Per Erling Bakke, Otta

Men trolig var det organisert posttjeneste gjennom bygda allerede fra 1647, da landet fikk sitt organiserte postvesen, blant annet gjennom en hovedrute mellom Christiania og Trondhjem. Postbøndene og postførerne har forlengst vandret ut av historien. Lyden fra hest og kjerre er stilnet, og bil og tog har tatt over posttransporten.

Fra hest til tog og bil

Postgangen i Sel har endret seg mye fra de første postbøndene og postførerne tok seg fram til fots eller med hesteskyss mellom de forskjellige leveringstedene. Fra 1800-tallet ble posten kjørt fram til poståpneriene. De ble gjerne lagt til garder hvor det fra før var skysstasjon, slik som Moen på Selsverket og Laurgard på Sel.

Etter at jernbanen kom til Otta i 1896 ble posten brakt hit til distriktet med tog. Det førte til store forandringer og forbedringer for posten, både i Sel og Heidal. Poståpneriene i Bredebygden og på Selsverket ble flyttet til de nyopprettede jernbanestasjonene på Sjoa og Otta.

Fra samme tid ble det organisert daglig postomdeling til oppsitterne mellom Otta og de nyopprettede brevhusene Bredevangen og Stampen. Postskyssen fra Sel over Vågårusten  ble flyttet til poståpneriene på Otta og Sjoa stasjoner.  Den nye postruta Sjoa – Heidal utførte også landposttjeneste. Nerdølene fikk dessuten sitt eget posthus på Faukstad.

Posthus lengst på Sel

Sel postkontor er det eldste postkontoret i Sel kommune og ett av de eldste i hele Lillehammer postområde. Romundgaard eller Romengaard er nevnt som poststasjon i postruten Christiania  - Trondhjem i forbindelse med "Forklaring til Pontoppidan`s kart 1785". I postfortegnelsen over de poståpneriene som i 1808 skal forsynes med nytt segl grunnet kongeskifte finner vi navnet Rommundgaard i Sel.

I poststedfortegnelsene fra 1813 og 1816 er navnet endret til Rumund-gaard. Skrivemåten av stedsnavnet har dermed variert en del gjennom tidene. På et brev fra 1788, som i dag ligger i et gammelt gardsarkiv i Vågå, er for eksempel brukt Zell som adresse. I poststedfortegnelsen fra 1833 er navnet endret til Sell, og fra 1848 til Sel. Alt året etter heter poststedet Sel i Vaage. Fra 1854 har poståpneriet hatt sitt nåværende navn Sel.

Fra vernepliktige til postførere

Det var postrute fra Sel over Vågårusten til Vågå lenge før 1850. I "Love og Anordninger"  går følgende fram av en kongelig resolusjon, datert 17. april 1850:

" Kongelig Resolution, at der fremdeles, som hidtil, bliver, til Postens Befordring mellem Sells Postaabneri og Vaage samt Lombs Præstegjelde i Gudbrandsdalens Fogderi, Christians Amt, at afgive værnepliktige Mandskaber til Brevdragere, og at de saaledes afgivendes Mandskabers Antal for Eftertiden skal være sex".

Året etter ble det bestemt at ruten skulle være en gang ukentlig.

I en arbeidskontrakt fra 1883 heter det at ruta er satt bort til en postfører som "forplikter at befordre Posten med forsvarlig Hest og Kjøreredskab fra Vaage til Sels Postaabneri samt efter Forlangende af Postvæsnet at medtage Post paa Retur til Vaage Postaabneri (...) Postskydslønnen, der udbetales kvartalsvis af Christiania Postkontor bestemmes til 11 - elleve- Øre pr. Kilometer. Saafremt Post medtages paa Retur, erholder Postbefordreren en Godtgjørelse af 7 - Syv - øre pr. Kilometer for Returen".

Poståpneriet på Sel har hatt tilhold flere steder.  Poståpneren er i 1854 landhandleren og gardbrukeren på Laurgard, Jacob Paulsen Laurgaard. Han blir i 1889 etterfulgt av Anders Nuvstad. Fra 1896 har gardbruker på Gammel Skårå, lærer Hans Nygaard, tatt over som poståpner.

Jernbaneutbyggingen nordover førte til mer arbeid for poståpneren på Sel. I anleggstida ble han derfor gitt høyere  lønn. Med jernbanestasjon i bygda ble stasjonen det naturlige sted også for posten. I 1913 blir poståpneriet flyttet dit. Der er det fram til 1954, med forskjellige stasjonsmestre som postansvarlige.

I dag har Sel postkontor ni tilsatte i tre og et halvt årsverk. Kontoret har to landpostruter med en total kjørelenge på ti mil daglig.

Posthus på Høvringen

I fjell- og turistkommunen Sel er det naturlig at poststedene også ligger høgt over dalbotn. Høvringen på omkring tusen meter, med sine mange seterpensjonater og hoteller, fikk tidlig behov for transport av post til sine mange gjester. Turistvertene ordnet seg i sesongen med et privat bud. Han hentet posten på Sel, og vekselvis syklet og bar posten fram til de enkelte turiststedene.

Med stadig flere hyttefolk og turister ble det behov for et  poståpneri på Høvringen. I 1967 ble det opprettet poståpneri i butikken til Sigmund Sletten, med han sjøl som poståpner. Han drev også butikk på Sel, og fraktet posten med seg til fjells. Poståpneriet hadde full postjeneste i butikkens åpningstid, og var åpent alle arbeidsdager, også påskeaften. Denne tjenesten på påskeaften var Høvringen poståpneri alene om i hele Gudbrandsdalen - lenge etter at poststedene ellers hadde stengt  denne lørdagen.

Fra 1985 ble poststedet gjort om til sesongbrevhus. Det betjenes fortsatt av Høvringen Handel, og utveksler daglig post med landpostrute via Sel postkontor.

Otta postkontor

Otta postkontor ble opprettet som poståpneri under navnet Selsværket i 1891. Poståpneriet ble lagt til garden Moen, og ble underlagt Lillehammer postdistrikt. Den første poståpner var gardbruker og stasjonsholder Ole Gundersen Moen. Da jernbanen ble forlenget til Otta i 1896 ble det naturlig å flytte posten til Otta jernbanestasjon. Navnet ble da endret til Otta poståpneri. Poståpneriet ble overtatt av Statsbanene med stasjonsmester Tron Larsen som poståpner.

Trafikkøkingen førte til at stasjonsmesteren sa fra seg bivervet som poståpner. I 1919 ble poståpneriet flyttet til Grand hotell, og omgjort  til feltpostkontor. Fra 1921 ble statusen igjen endret til poståpneri. Posten ble året etter flyttet til Otekra - i dag Otta sko, og i 1926/27 til Bakkehuset, i dag Storgata 13.

I 1954 endret poståpneriet status til postkontor, og ble samtidig flyttet til O.K.B.-huset ved Grand hotell. Otta postkontor fikk Ottadalen - med sine brevhus og poståpnerier - som distrikt. I tillegg ble brevhusene Mysuseter og Breievangen lagt under Otta postkontor. I 1960 flytter posten til Olstads forretningsbygg i Storgt. 20.

Ved omorganiseringen av poststedene i 1973/74 ble poststedene i Ottadalen ført tilbake til Lillehammer postkontor. Ti år seinere flyttet posten til Grandgården der man fortsatt er. Fra 1988 er postkontoret igjen underlagt Lillehammer postkontor. Otta postkontor har i dag omlag 17 årsverk.

Sjoa postkontor

Bredebygden poståpneri ble opprettet i 1879 ved det som i dag er Bredebygden Psykiatriske Senter. Da jernbanen kom til Sjoa i 1896 ble poståpneriet flyttet til jernbanestasjonen og skiftet navn til Sjoa.

Vaktmesteren på Sell Distriktsfængsel, Ole Andersen, ble da avløst som poståpner av stasjonsekspeditør Karoline Simonsen. Posten på Sjoa ble betjent av jernbanefolk fram til 1980. Åtte år seinere ble kontoret nedlagt, og poststyreren overflyttet til Otta postkontor. Oppsitterne i området har i flere år fått sin post utbragt av landpostbud fra Otta postkontor.

Nedre Heidal postkontor

I 1891 ble det satt igang landpostrute hver søndag og torsdag mellom Bilben i Nerdalen og poståpneriet i Heidal. Postfører var Iver H. Braaten. Etter ei tid overtok Kristen T. Bakken. Årslønna var 55 kroner. Da Sjoa fikk eget posthus i 1896, ble denne landpostruta erstattet av kombinert bipostrute og landpostrute tre dager i uka mellom Sjoa og Heidal. Postføreren var trolig den samme Bakken.

Med jernbanen ble det også opprettet poståpneri i Nerdalen på garden Faukstad. Som mange andre steder fikk poståpneriet navn etter garden. Lærer Arne Lunde ble den første poståpneren, og betalinga var 40 kroner året. Lunde og Postverket inngikk en avtale om at lønna skulle være uforandret i ni år. I 1899 blir Karen Harildstad ny poståpner.

I 1988 ble navnet på postkontorene for nedre og midtre dalen forandret som ledd i markedsføringen av bygda. Faukstad ble da til Nedre Heidal. Fra 1995 fikk postkontoret status som  kontraktskontor, og ble flyttet til Bilbenbutikken.

Heidal postkontor

I Heidal ble det første poståpneriet åpnet i 1879 under navnet Hedalen i Vaage. Posthuset holdt til på Sagbakken, og mellom her og Vågå var det postførsel en gang i uka. Postføreren het Johannes Steinekveen. I 1884 ble det to turer i uka, og fra 1893 tre turer.

Turene tok sin tid; postføreren startet klokka fem om morgenen, og var i Vågå ved middagstid. Så var det samme turen tilbake på ettermiddagen, etter at posten var kommet fra Sel over Vågårusten. Postføreren var tilbake i Heidal neste morgen. Det ble trolig skiftet hest midtvegs, men kusk og postfører var nok samme karen.

Etter at jernbanen kom til Sjoa ble det slutt med denne "Vågåruta". Heretter gikk ruta andre vegen - om Faukstad til Sjoa i forbindelse med sørgående dagtog. Postruta gikk fram og tilbake tre dager i uka, fra 1908 fire turer i uka.

Fra 1899 ble det landpostrute mellom Heidal og Rindhølgrend to ganger i uka, og fra 1908 ble det tre turer. Da skiftet poståpneriet navn til Hedalen i Gudbrandsdalen. Dette navnet ble brukt fram til 1920, da navnet ble Heidal i Gudbrandsdal. Fra 1943 heter poståpneriet Bjølstadmo, og i 1988 endres navnet for fjerde gang - til Heidal.

Lærer og kirkesanger Jørgen Nielsen var den første poståpneren - fra 1879 og de neste fjorten årene. Han ble etterfulgt av Hans Fjerdinggren. Da det ble poståpneri på Faukstad i 1896 fikk Fjerdinggren redusert årslønna fra 140 kroner til 100 kroner. Etter ham har poståpnerstillingen gått i arv. Dagens

poståpner/poststyrer er dermed fjerde generasjon i dette yrket.

Idag blir posten til hele dalføret, inkludert Murudalen, brakt ut  fra Heidal

postkontor av  landpostbud. De har i alt en daglig kjørelenge på omlag 16 mil. Postkontoret har ti tilsatte i vel fire årsverk.

Leirflaten og Murudalen

Leirflaten poståpneri ble opprettet i 1914, og første poståpner ble Hans H. Leirflaten. I 1921 skiftet poståpneriet navn til Leirflata. Rett før krigen overtok Rønnaug Leirflaten som poståpner. I 1981 fikk poståpneriet tilbake navnet Leirflaten.

Murudalen har aldri hatt sitt eget posthus, men det ble opprettet et brevhus der i 1954. Brevhuset, som var i bruk i nitten år, lå på Vigstad og var styrt av Petter og Anne Lilleseter.

Nedlagte brevhus

Foruten det nedlagte brevhuset i Murudalen har det vært brevhus på følgende steder i kommunen: Selsverket, Bredebygden og Mysuseter.

Kilder:

Gunnar Sandbo, Vågåmo.

Postbiblioteket, Oslo.

“I Heidalé”, Semon Prestgard, Heidal Heimbygdslag, 1985.

Diverse muntlige kilder.

Artikkelen var bakgrunnsmatriale for brosjyre "Litt historie om postkontorene i Sel kommune". Den ble levert husstander i Sel i forbindelse med markering  av Postens 350 årsdag den 17. januar 1997.

______________________________________________________________________________________________________________________