Otta for hundre år siden

Hva skjedde på Otta for hundre år siden? I 1909 ble Sell Sparebank opprettet, og samme år brant Grand Hotell ned til grunnen. Dersom vi tar en titt i gamle aviser, arkiver og jubileumsberetninger, finner vi litt om det som skjedde av vekst og utvikling på den tiden.

Av Per Erling Bakke, Otta

Les artikkelen med bare tekst her

Sell Sparebank opprettet

 

 

 

 

 

 

1909 rett før brannen: Grand Hotel til venstre , skysstasjonen i midten ,våningshust på Loftsgård til høyre og Jernbaneparken i forgrunnen. Det lille huset foran til høyre er det som senere ble Narvesenkiosk og bokhandel. Foto: H. H. Lie.

Det skulle gå bare et års tid fra Sel ble egen kommune i 1908, før tanken om en egen bygdebank ble en realitet. Johan Nygaard, nyvalgt ordfører, tok initiativet i samråd med framstående bygdefolk – blant andre O. C. Lie, Anton Bredevangen, Lars Dahle og Ola Moen.

I kommunestyremøte 13. mars 1909 la Nygaard fram et utkast til plan for sparebank i Sel. Den gikk ut på at kommunestyret skulle bevilge 2000 kroner av ”Sells Magasinfond” til et grunnfond for å etablere banken. Videre skulle kommunestyret garantere for bankens forpliktelser med en sum som var begrenset opp til 6000 kroner. Planen ble enstemmig vedtatt av kommunestyret på dette møtet.

På kommunestyrets møte 26. mai ble det referert en melding fra amtmannen om at planen for Sell sparebank var stadfestet ved kongelig resolusjon av 1. mai 1909. På møtet ble det valgt 16 medlemmer til bankens forstanderskap.

24. juni holdt forstanderskapet sitt første møte, i skolehuset på Selsverket. Ordføreren ledet møtet, der første post var valg av ordfører og viseordfører i forstanderskapet. Disse ble henholdsvis Syver Veggum og Knud Loftsgård.

Deretter ble bankens første styre valgt: Anton Bredevangen, Lars Dahle, Johan Nygaard, Peder Tho og Ola Moen. Styret konstituerte seg i møte 7. juli, denne gang også i skolehuset på Selsverket. Styreleder ble Johan Nygaard.

På styremøtet 31. juli ble det vedtatt å melde den nye banken til firmaregisteret med navnet Sells Sparebank. Styreleder fikk styrets fullmakt til å tilby kassererjobben til fanejunker O. Lie. Rente for innskudd og utlån ble satt til henholdsvis fire og fem prosent. Kontortida var fastsatt til lørdager kl 14-18.

Banken åpner

Sell Sparebank startet på Havnstad, til høyre i bildet, også kjent som Pillarguri Café.

Banken startet sin virksomhet lørdag 7. august på Havnstad, som vi dag kjenner som Pillarguri Café. Bankkasserer Lie var på plass, og styremedlemmene hadde møtt opp for å bivåne første bankdag.

To fra styret trakk lodd om hvem som skulle foreta det første innskuddet, og Lars Dahle fikk æren av å få utstedt den første bankboka. Den ble utstedt til hans datter Anne, med et innskudd på kr 200. Anton Bredevangen foretok det neste innskuddet på kr 250. Det ble ikke flere innskudd på denne første bankdagen.

 

  

Neste bankdag, lørdagen etter, kom det til fire nye innskytere. Av dagens innskudd på 575 kroner ble hele 400 kroner satt inn av Sells sanitetsforening.

Bra start

Før året var omme hadde banken i alt 25 innskytere, med et samlet innskudd på over 16.000 kroner og med bare 300 kroner i uttak. 18 låntakere lånte til sammen 15.000 kroner. Av dette var det ett lån på hele 4000 kroner, mens Sel Kommune hadde lånt 3000 kroner. Banken var således kommet godt i gang, dette året for nøyaktig 100 år siden.

Bar banken på ryggen

Bankens første kasserer bodde på Ulvolden, to km nord for Otta. Han bar banken med seg på ryggen. På de daglige turene til og fra Otta hadde han med seg kontanter, dokumenter og bankbøker i ryggsekken.

Syver Ulvolden (født i 1850) kjente et spesielt ansvar for å huse bankkassereren og bankens eiendom på garden. Han ble urolig dersom det drog ut før Lie innfant seg på garden etter en dag i banken. En gang hadde Lie gjort en stopp i Nygård, hos styreformannen, og der ble han over natta. Tidlig om morgenen kom Syver sørover til Nygård.

Han var ikke blid da han traff Lie der:

”E ha gått heile veigen nordanté og kika på elvé”, sa han, ”for kå anna skulle é tru, enn at nuggun hadde røva deg og kasta deg på Lågen”.

Grand Hotell brenner

Far og sønn, Knud og Trond Loftsgård, gardbrukere på Sygard Loftsgård må regnes blant Ottas første gründere. Med sin posisjon som grunneiere kom de til å legge grunnlaget for utviklingen av Otta som stasjonsby. Da jernbanen kom til Otta i 1896, ble skysstasjonen flyttet til Loftsgård med Knud som stasjonsholder. Likevel så han behovet for et hotell i tillegg til skysstasjonen. Han bygde sitt Grand Hotell, et stort treetasjers hus på garden et steinkast sør for skysstasjonen – der Solstad Kafé ligger i dag.

23. november 1909 brant imidlertid hotellet. Og dagen etter, 24. november 1909, beskrev Lillehammer Tilskuer hendelsen slik:

Grand hotel på Otta herjet av Ildebrand

Grand Hotel som Knud Loftsgaard bygde på Sygard Loftsgaard i 1890-årene, var i sveitserstil, en svært representativ og dominerende byggestil i denne tida. Hotellet brant ned i 1909. Hotellet lå der Solstad kafé er i dag (2009). Foto: H.H. Lie, 1899.

Kl. 3 igaar Eftermiddag brød der ud Ild i Grand Hotel paa Otta. Den første, som opdagede Branden, var Uhrmager Ingebrigtsen netop kommet hjem fra Middag, da han saa det røg i Taget. Han løp da strax hen og varskuede Hotellets Bestyrer Trond Loftsgaard. Denne løp strax opover Trappen med en Bøtte Vand i Haanden. Kommen op i trdje Etage fik han se, det brænte i et Værelse der.

Han spylede Vandet udover og raapte om Hjelp og løp saa nedover igjen for at hente mer Vand. Men da han for anden Gang kom op, stod Værelset i lys lue.Han løp da ned i anden Etage og fik sin kone ud.

Imens havde Uhrmageren gjort anskrig, og folk strømmede til fra alle Kanter for at hjælpe.

Vand fra Elven


De ankommende Vagtmandskaber pumpede og bar Vand fra Elven og gjorde alt, hva der kunde gjøres, for at slukke, men Ilden greb om sig med en voldsom Fart, og kort efter var hele Bygningen et eneste Ildhav.

Da de nu saa, at der var fryktesløst at redde Bygningen, opgav de ethvert Forsøg paa at slukke. I stedet gik de igang med at redde ud det Indbo, som man kunde faa fat paa. Det meste af Indboet i første Etage blev reddet, medens alt i anden og tredje Etage, deraf alt Tjenernes Tøi, som ikke var assurert, gikk tabt.

Nabohuse truet

Imidlertid truedes de nærmeste Huse, Olstads Landhandleri, Telefoncentralen og Skydsstationen, hvor Otta-Dombaasbanen har sine Kontorer, af Ilden. For at redde disse udfoldedes et energisk Arbeide. Af Jernbanen fik man udlaant to Presseninger, som ble spændt om de mest udsatte Punkter, foruden 2 pumper, hvoraf den ene gikk i stykker lige i Begyndelsen. Desuden havde man flere Assurancesprøiter.

Mandskaperne ble opstillet i Rad og Række helt fra elven op til Huserne, saa Vandbøtterne gikk fra Haand til Haand. Paa denne Måde lykkedes det omsider at redde de truede Huse.

En Del Petroleumsfade, der stod udenfor Olstads Landhandeleri paa den Side, der vendte mod Hotellet, blev i tide bragt i Sikkerhed.

 Og den vakre Birkeskog omkring Hotellet blev heldigvis – takket være Skogforvalter Winsnæs – reddet fra at nedhugges.

I Løpet af en Time var Hotellet totalt nedbrænt. Kun en Peis og et Stykke af en Skorstein er alt der staar igjen af den vakre Hotelbygning. Om Ildens Opkomst ved man endnu intet med Sikkerhed.

Allerede sommeren etter, i 1910, kunne imidlertid Trond Loftsgård ønske de første gjester velkommen til nytt hotell. Det var skysstasjonen, som fra da av ble det nye Grand Hotell.

Denne artikkelen er første gang publisert på selhistorie.no 13. desember 2009