Central Café for stamgjester og forbipasserende

Av Per Erling Bakke, Otta

Huset, der familien Jakobsen dreiv Centralkafeen, er for lengst revet. På tomta i Storgata 23 er det bygd forretningsgård med butikk og flere leiligheter. Kafeen ble nedlagt i 1965, etter 48 års drift.


Anton Jakobsen kjøpte tomt fra Otekren i 1917 og bygde seg hus. Her dreiv to generasjoner Jakobsen Cenrtal Café i 48 år. Kafélokalet besto av to rom i første etasje. Eiendommen er for lengst solgt, huset revet og det er bygd forretningsgård på tomten. I huset til venstre holdt Sell Sparebank til.

Artikkel 2 av 26:
Denne artikkelen er en del av en artikkelserie om kafeer og losjihus på og rundt Otta på 1900-tallet.
Se alle artiklene så langt her

1917 - 1965

Da Astrid Jakobsen la ned driften omkring 1965, var det slutten på to generasjoners kafédrift gjennom 48 år. Det var nemlig her svigerforeldrene Ragnhild og Anton Jakobsen startet kafé, etter at de i 1917 kjøpte tomt under garden Otekren. 

Vokste opp bak kakedisken

Arvid Jakobsen (f. 1939) minnes godt oppveksten bak kakedisken hjemme på Centralkafeen. Foruten kafé hadde de også ”værelser for natten”, tre enkel- og fire dobbeltrom.

I driften hadde moren to fast ansatte, sommerstid ble det ansatt to ekstrahjelpere. Det ble mye klesvask, der sengetøy måtte vaskes jevnlig. Dette var lenge før vaskemaskinens og tørketromlens tid. Brød og kaker ble som regel bakt på eget kjøkken. Faren, Jakob, i likhet med bestefar Anton, kjørte egen drosje, og var således ikke så mye engasjert i virksomheten.

Anton og Ragnhild Jakobsen sammen med sønnen Jakob i bakgården på Central Café. Far og sønn dreiv begge drosjekjøring i flere år. I bakgrunnen ses Wangen-huset.

Stamgjester

I likhet med flere av kafeene på Otta hadde Centralkafeen også sine stamgjester. De fleste var jernbanefolk, men også folk fra nabolaget: bank og trygdekontor.

Av andre gjester minnes Arvid godt et taterfølge på 15-20 personer, fra en måned gammel baby til den aldrende Stor-Johan.

Arvid Jakobsen minnes også en annen av kafeens årvisse gjester, skreppehandler Kasper Martinuessen fra Gjøvik, eller Gjøvik-Kasper som han ble kalt:

Arvid Jakobsen forteller om Gjøvik-Kasper:

"Sikkert som amen i kirka – hver høst når det nærma seg Otta-martna'n så dukka 'n Kasper opp og leide seg rom på Central Café.

Vi ungene såg fram til besøket hans hvert år. Det var en artig kar, kjapp i replikken og hadde karameller i lomma som han spanderte på oss. Og så trylla han!

Han hadde et show av en annen verden på kjøkkenet som endte med at mor spanderte middag.

Han var nok en større livskunstner enn tryllekunstner, men han imponerte i hvert fall med å få kronestykker til å forsvinne. Kronestykker som han "lånte" av oss og sjonglerte med dem til dem forsvant i løse lufta til stor begeistring for oss ungene. Og siden kronestykket ikke dukka opp igjen så måtte vi tigge mor om nok ei krone slik at Kasper kunne fortsette showet.

Og så spilte han munnspill. Det var han

faktisk temmelig god til, slik jeg minnes det i hvert fall.

Han reiste rundt i hele landet, fra martna til martna, og fotograferte folk mot betaling.

Fotoapparatet hans var et monstrum på tre bein. Kasper stod bak med en svart duk over hodet. Og bildene ble fremkalt på stedet til stor begeistring fra publikum. Kasper tok 2 kroner for jobben, og folk stod i kø! Ikke noe digitalt kompaktkamera der i går'n nei!

Som takk for kost og losji ble hele familien og tjenestejentene avfotografert. Så reiste han avgårde til neste martna i ei anna bygd."

Les også:

Oldemora mistet sønn i steinsprang fra Pillarguri

Arvid Jakobsens oldemor mistet sin eldste sønn i et steinsprang fra Pillarguri første påskedag 1897. Arvid (f.1939) husker godt at bestefaren fortalte om den tragiske hendelsen som preget ham livet gjennom. Eldstebroren lå syk i senga, da steinblokka raste gjennom veggen og drepte han på flekken – med mora og de to yngste sønnene som sjokkerte vitner.

Les artikkelen