fra skysstasjon og krambu til hoteller og butikkjeder

Først på 1800-tallet var det langt mellom landhandleriene. Med utbyggingen av den nye Kongsvegen i 1855, og med bru over Lågen og ny veg til Ottadalen i 1860-årene, økte ferdselen med varer og folk ved dette vegskillet.

Av Odd Bakke, Otta 

Det er sparsomt med opplysninger fra denne tiden. At det var butikk på Mostugu og skysstasjoner på Bredevangen, Aasaaren og Selsverket er en kjent sak, mens Sygard Loftsgård trolig fikk sin skysstasjon i 1896.

Det ble etter hvert flere som slo seg på landhandel og hotelldrift. Etter 1868 måtte alle registrere seg ved å løse handelsbrev dersom de ville forsøke seg som handelsmenn.

Fra firmaregisteret ble disse fire forretningene overført til handelsregisteret som ble opprettet i 1891:

Anders Nuvstad på Sel, Hans Knutsen Breden på Bredevangen, Sigurd Blekastad på Otta og A.O. Tollefstuen i Erlandstuen på Selsverket.

Jernbanen gav fart til hotellutbygging

De store forandringene kom med jernbaneutbyggingen til Otta.

Den første jernbanen ble bygget fram til Mjøsa ved Eidsvoll i 1854, og krav om jernbane var det mange av. Regjeringen hadde foreslått at det skulle bygges en smalsporet jernbane fra Mjøsa ved Lillehammer til Sel. Stortinget bestemte imidlertid i 1890 at det skulle bygges bredsporet jernbane helt fra Hamar til Søre Sel.

Med Otta som endepunkt for jernbanen ble det fart i utbyggingen av servicebedrifter. Det var ikke lenger godt nok med en skysstasjon. På Mostugu og Sygard Loftsgård, hvor grunneierne hadde solgt store arealer til jernbanen, skulle det nå bli hotelldrift. Her ble det investert i store flotte hotellbygninger i nærheten av jernbanestasjonen. Otta hotell på Mostugu og Grand hotell på Sygard Loftsgård stod ferdige på den tid jernbanen ble åpnet til Otta i 1896.

Søstrene Forberg fra Skjåk så også mulighetene på Otta, og bygslet i 1899 en tomt på Sygard. Der fikk de satt opp en mindre hotellbygning som fikk navnet Bjørkheim hotell. Skredder Syver Olsen bygde også en mindre hotellbygning i tilknytning til sitt bolighus, med skredderverksted og agenturvirksomhet Nea lina.

På Ottekren var det også interesse for hotelldrift. En slektning hjemvendt fra Amerika gikk i gang med å reise et tre-etasjers stort bygg, men pengene strakk ikke til og huset ble stående halvferdig.

 

Fra landhandlerier til spesialforretninger

De gamle landhandleriene solgte alt fra hesjetrå i 25 kilos bunter til tråsneller. Ferskvarer som melk og kjøttvarer kjøpte folk flest direkte hos produsent. Seinere kom Julius Andersen med egen fiskeforretning, kooperativen med kjøttavdeling og ysteriet med melkeutsalg.

Med tiden ble det slutt med salg i løs vekt fra parafinfat, sirupsfat, mel- og sukkersekker. Landhandleriene ble til manufaktur-, sko-, jernvare- og kolonialbutikker, for til slutt å bli samlet i et kjøpesenter.

 

Mostugubui ble til apotek

Sigurd Blekastad startet med butikk på Mostugu på slutten av 1860-årene. Den gamle Mostugubui måtte i 1896 flyttes på sørsiden av vegen for å gi plass for jernbaneparken. Her kom det etter datidens målestokk opp et moderne landhandleri med eget bakeri og med hotellvirksomhet i 2. etasje, inntil hotellet stod ferdig i 1897.

Samme året døde stortingsmann Sigurd Blekastad. Enka, Lina Blekastad, drev butikken fram til i 1902, da sønnen Ivar Sigurdsen Blekastad overtok. I 1903 ble det spørsmål etter lokaler til et nytt apotek som skulle åpnes på Otta. Hele butikkbygningen ble nå leid bort til apotek med leilighet i 2. etasje for apotekeren. Derved opphørte Mostugubui etter 35 års drift.

 

Fra hotell til steineksport

Ivar S. Blekastad kunne nå ofre seg helt for driften av Otta hotell. Han døde allerede i februar 1907.

Da Jernbanen åpnet til Dombås i 1913, ble behovet for overnattingssteder på Otta redusert. Enka, Ågot Blekastad, selger i 1918 Otta hotell og hele jordvegen på østsiden av jernbanen til Østlandske Steneksport. Bedriften skulle bygge et støperi på Otta.

Otta hotell blir deretter bygd om til administrasjons- og direktørbolig.

 

Kooperativen startet på Mostuguhjørnet

På hjørnetomten ved innkjøringen til jernbanestasjon sto det igjen et gammelt hus som tilhørte Mostugu. Her startet Harald Olimb en ny forretning da Mostugubui ble nedlagt i 1903. Han drev her noen år før han flyttet til Dombås.

I 1919 greide Otta Kooperative Handelslag å skaffe kapital og kom i gang med butikk i disse lokalene etter Olimb.

Etter fem års drift i 1924 kjøper handelslaget en bygning Nea lina av Østlandske Steneksport og flytter forretningen dit. Utviklingen her er omtalt i et 50-års jubileumsskrift for Otta Samvirkelag i 1969.

Etter den tid ble naboeiendommen til kjøpmann Larsen oppkjøpt, og forretningslokalene slått sammen. I dag er butikken en del av Coop-Megakjeden. I 1998 fikk Otta sitt kjøpesenter, og fra 2005 ble kjøpesenteret utvidet til også å omfatte Megabutikken.

Etter at Samvirkelaget flyttet, ble bygningen på ”Mostuguhjørnet” ombygd/påbygd med full 2. etasje. Der hadde eierne Ågot og Sigurd O. Blekastad i mange år sin bolig. Lokalene i 1. etasje mot syd ble i 1929 leid bort til Foto-Atelier-Otta, mens søskenparet Sigmund og Ragnhild Blekastad drev hver sine forretninger i frukt/tobakk og broderier inntil andre overtok. Huset ble solgt til kiropraktor Risheim.

 

Loftsgård hadde butikk, kafé og hotell

Eierne av Sygard Loftsgård var Knut Loftsgård og sønnen Trond. Optimismen og innsatsviljen til å drive butikk og hotell var like stor her som på Mostugu. Med jernbanestasjonen som nærmeste nabo måtte det store forandringer til.

Skysstasjonen ble flyttet med front mot jernbanestasjonen i 1896. Knut bygde opp et tre etasjes hotell som stod ferdig i 1896, og som fikk navnet Grand hotell. Til butikklokaler ble en bygning som ble kalt sagmesterhuset flyttet ut mot riksvegen og påbygd med én etasje.

Samtidig ble et hus satt opp på andre siden av gardsvegen som gikk til Loftsgård. De ble kalt for Loftsgårdsbui og Loftsgårdskaféen. Knut Loftsgård er registrert i Firmaregisteret med handelsbrev fra 12. mai 1897. Knut og Trond gikk i kompaniskap med Hans K. Breden på Bredevangen for drift av butikk og hotell på Loftsgård. 

Folketellingen for 1900 viser at Jakob Wangen var butikkekspeditør og bodde i butikkens 2. etasje. Tellingsskjemaene for gården Sygard Loftsgård og Grand hotell er dessverre kommet på avveie, så det er ikke så mye vi vet om dem som bodde og virket her. Knut Loftsgård meldte opphør av butikkdriften fra 8. mars 1904.

Olstad drev alene fra 1907

Butikklokalene ble da leid bort til firma Olstad, Blekastad & Co.   Ivar Olstad, som tidligere har drevet butikk på Sel, gikk den 24. april 1904 i kompaniskap med bl.a. Sigurd O. Blekastad. Kompaniskapet opphørte etter tre år. Olstadbutikken, som den da ble kalt, fortsatte med Ivar Olstad som innehaver og med nytt handelsbrev fra 1. januar 1907.

I 1913 solgte Knut Loftsgård Loftsgårdsbui til kjøpmann Wangen og naboeiendommen ”Loftsdgårdskafeen” til

Ivar Olstad. Samme året bygde han en ny, moderne butikk med bolig på resten av tomten ut mot ”Storgata”. Firmaet ble fra 6. mars 1913 registrert på Ivar Olstad. Sønnen Jakob Olstad ble i 1935 medeier i forretningen. Han drev i tillegg et bensindepot for oljeselskapet Esso, samtidig som han hadde ambulansekjøring.

Sønnesønnen Ivar J. Olstad (d.y.) ble i 1969 medinnehaver i forretningen, og etter farens død eneinnehaver fra 1981.

 

Startet skoforretning i gammel kafé

I 1964 ble det som i gamle dager ble kalt kaféen leid bort til Hans Heranger, som åpner en ny spesialforretning for sko. I 1979 flyttet skobutikken til Moenbygget ved Byparken. I 1991 ble butikken tilsluttet Eurosko-kjeden, og i 1998 stod Ottatunet Kjøpesenter ferdig utbygd. Butikken flyttet da inn her i nye lokaler. 

Olstad bestemte seg da for å rive den gamle kafébygningen for å gi plass til et nytt tilbygg for kolonialforretningen. I de gamle lokalene ut mot Storgaten ble det glassmagasin i ”Til bords kjeden”, som var i drift til i 1989.

 

Inngikk avtale med Rimi-kjeden

I 1989 året inngikk Ivar Olstad avtale med dagligvarekjeden Rimi om å drive en Rimibutikk på Otta. Glassmagasinet ble lagt ned, og lokalene ble slått sammen til ett lokale for Rimikjeden.

I 1992 ble det ledige lokaler i ”Rondetunet”, et større forretningsbygg ved den store parkeringsplassen ved saga. Her ønsket Rimikjeden en ny butikk. Ivar Olstad og kona Ida drev da to Rimibutikker på Otta.

I år 2000 ble den gamle Rimibutikken Ogga lina leid bort og tatt over av Hakon-gruppen som gjorde den om til  en ICA-Spar-butikk. Denne butikken ble lagt ned i 2003.

I 1998 fikk Otta sitt kjøpesenter. Rimibutikken Nea lina flyttet da over i kjøpesentret, og ble den største av de 16 forretningene som flyttet inn her. 

 

Ottekren drev utleie og solgte tomter

Gården Ottekren lå litt i utkanten av Otta ved Ottadalsvegen. Flere har leid lokaler her en tid for å komme i gang med en butikk, og for seinere å flytte til større eller mer sentrale lokaler. 

Posten, Skjåkbilene, Lote fiskebilruter, skomaker Leif Slåen og sykkelreparatør Andersen er blant dem som har vært leieboere på Ottekren.

B. N. Aasen fra Biri løste handelsbrev i 1910 og begynte med butikk på Erlandstuen på Selsverket. I 1918 kjøpte han Sagatun til bolig og leide lokaler på Ottekren til butikken. Det var gode tider i noen år under og etter den 1. verdenskrig. Aasen, som mange andre, så lyst på tilværelsen og kjøpte tomt på Ottekren i 1919 og bygde ny forretningsgård.

 

Det første ”Aasenhuset” ble kommunehus

Aasen var ikke tilfreds med dette huset fordi det var for stort. Etter kort tid ble det solgt til en kar som ville drive hotell her og som tok i bruk det ledige hotellnavnet Otta hotell etter ”Mostuguhotellet”. Dette huset ble seinere solgt til eierne av Bjørkheim hotell som til slutt solgte det til Sel kommune som tok det i bruk som kommunehus.

I dag holder Otta Fysikalske til her. Deretter ble det bygd en ny forretningsgård på nabotomten. Her ble det tidsmessige butikklokaler med lager og eget pakkhus. I 1958 leide B. N. Aasen bort landhandleriet til Pål Sandbu og flyttet til Lillehammer som pensjonist.

 

Aasenbutikken omgjort til leiligheter

Magne Aasen, som under krigen hadde vært flymekaniker, kom hjem fra Amerika og overtok forretningen i 1962. Han drev den noen år på gamlemåten med kremmeren bak disken.

Han vurderte om han skal bygge den om til en liten selvbetjeningsbutikk med kjøle- og frysedisker eller legge den ned. Kundegrunnlaget var i minste laget, og forretningen ble lagt ned.

Lokalene ble leid bort til annen virksomhet. Huset ble seinere solgt til Erling Spakerud. Butikklokalene er nå bygd om til leiligheter.

 

Ur, briller, musikk og klær hos Saastad

Urmaker Erling Ingebrigtsen er registrert med handelsbrev på Otta i tiden 4. november 1907 til 23. april 1913. Gunvald Saastad begynte som urmakerlærling hos Ingebrigtsen i 1910. Etter å ha avlagt prøve og fått fagbrev starter han for seg sjøl som urmakermester på Otta den 8. august 1913.

I 1922 kjøper han tomt på Ottekren og  bygger nytt hus med to butikklokaler og leilighet i 2. etasje. Her ble det lokaler for urmaker G. Saastad som hadde handelsbrev fra 2. juli 1923, og for Otta Manufaktur og Moteforretning som hans kone Irma drev i mange år.  I urmakerforretningen ble det foruten briller og klokker også solgt grammofoner/plater, musikkinstrument og sølvvarer.

 

Generasjonsskifte innen ur og optikk

Sønnen Gøsta Saastad utdannet seg til urmaker, og i 1955 også til optiker. I 1956 startet han sin egen ur- og optikforretning med lokaler hos Thor Syrrist. I 1964 ble Svein Storødegård ansatt som urmakerlærling og medarbeider hos ham. I 1966 overtok Gøsta Saastad urmakerforretningen etter sin far. Otta Manufaktur og Moteforretning var da overtatt av andre, og lokalene ble slått sammen til ett lokale for ur og optik.

I 1982 overtok Svein Storødegård urmakerforretningen ”G.Saastad Ur” for egen regning og drev denne avdelingen i det samme lokalet.

De gamle lokalene i Saastadhuset ble pusset opp og innredet til en spesialforretning i optik, tilsluttet salgskjeden Interoptik.

I 1990 flyttet Svein Storødegård urmakerforretningen til ledige lokaler i Johan Nygårdsgate. Etter 40 år i urmakerbransjen – i september 2004 – overdro Svein forretningen ”G. Saastad Ur” til urmaker Tommy Korssletten med lokaler i Johan Nygårdsgate 10.

Optikforretningen ble i 1991 overtatt av tredje generasjon Saastad, sønnesønnen Gøsta Saastad jr. med optikerutdannelse fra bl.a. USA. og Tyskland. I 1998 stod Ottatunet Kjøpesenter ferdig og optikforretningen flyttet inn her.

Ulvolden gikk fra møbler til sko

Handelsbetjent Rolf Ulvolden startet med salg av møbler i Bakkegården i 1953. I 1958 fikk han tilbud om å overta skosalget fra Otta Landhandleri. Han solgte møblene til Sørlie & Co, som hadde åpnet ny møbelforretning i lokaler på Ottekren.

Forretningen ble til Otta Skomagasin og tilsluttet skokjeden ”Skoringen”. Lokalene i Bakkegården ble for små, og i 1962 fikk han tilbud om større lokaler i Otta Landhandleri. Derved var skosalget tilbake i ”Nyheim”. 

I 1975 blir skoforretningen til slutt flyttet hjem til Ottekren, hvor hele 1. etasje er ombygd til et stort moderne lokale. Etter 40 års drift ble skobutikken lagt ned i 1998. Lokalene er nå utleid til ”Ting og Tøy”.

Tillegg 21.09.2008: I 2008 ble lokalene leid ut til bingolokale.

 

Nea lina ble den nye bydelen

I løpet av noen få år ble mesteparten av Loftsgårdsmoen og Loftsgårdsvollen på begge sider av vegen gjennom Otta solgt eller bortleid. Det startet med vognmann Iversen og norskamerikaneren Syver Olsen Slåen som var de første som etablerte seg ”nea lina” i 1894.

Bygselbrevet til skredder Syver Olsen, datert 8. oktober 1894, er fra Knut Loftsgård på eiendommen ”Nyheim”. Tomten er på 10 ar (l mål) og grenser mot Ottadalsvegen i en lengde av 50 alen (31,5 m). Festesummen var kr 100,- med en årlig avgift på kr 6,-.

Deretter ble det før århundreskiftet tinglyst tomter til tre kleberstensbedrifter, en skomaker, tre kaféer med overnatting, to bolighus og forsamlingshuset Solvang.

Kjøpmann kjøpte ”Nyheim” og ”Fredheim”

Høsten 1898 solgte skredder Syver Olsen ”Nyheim” til kjøpmann Harald Hougner. På denne tiden var byggmester Andreas Sylte i ferd med å erverve et større jordstykke ved ”Nyheim” for å få bygd opp huset som fikk navnet ”Fredheim”. Dette kjøpte Syver Olsen og her bodde han ved folketellingen i 1900.

Syver Olsen solgte også Fredheim til kjøpmann Hougner og reiste tilbake til Amerika med hele familien i 1905. Dette er omtalt i ”Gåmålt og nytt frå Sel” i 2002.

Hougner ble nå eier av begge eiendommene ”Nyheim” og ”Fredheim”, som grenset mot hverandre på sørsiden. En ny gate (Olav Bismos gate) ble regulert og delte Fredheim-tomta i to med et jordstykke på østsiden av gata. Hougner solgte nå ”Fredheim” med boligen til byggmester Sørlie og la resten av eiendommen som lagertomt til landhandleriet på Nyheim.

Landhandler og hotelleier Harald Hougner var i flere år innvilget ”udskjænkingret av øl og vin fra Nyheim” I tillegg hadde han skyssbevilling fra 1905 for 1 stk enspent kjøretøy.

 

”Nyheim” solgt til kjøpmann Røed

Etter Harald Hougners død solgte enkefru Anne Hougner hele eiendommen ”Nyheim”, med bygningene på bygslet grunn, til kjøpmann Helfred Røed i 1916. Han er notert med handelsbrev i Sel fra 1. november 1915.

I 1918 var Østlandske Steneksport kommet i gang med bygging av jernsmelteriet på Otta, og hadde behov for flere bygninger. Hovedbygningen – privatboligen på Nyheim – med uthus på bygslet grunn, ble nå solgt til Østlandske for kr 20.000 og ble tatt i bruk som messe for arbeidsfolka.

 

Paul I. Sletten drev landhandel

Året etter den 24. februar 1919 solgte Røed landhandleriet med resten av eiendommen ”Nyheim” til Paul I. Sletten, som er registrert med handelsbrev fra 30. mai 1919.

Driften på jernsmelteriet opphørte allerede i 1920. Østlandske solgte i 1922 bygningen på ”Nyheim”, som hadde vært brukt som messe, til jernbanetelegrafist Henrik Tangen. Han solgte den i 1923 videre til Paul Sletten, som da så seg i stand til å kjøpe den til privatbolig. Derved var eiendommen ”Nyheim” igjen samlet på én hånd.   

Paul Sletten var en flink og forsiktig forretningsmann som med hell drev landhandleriet  i 1920- og 30-årene. Det  var dermed en solid forretning med flere ekspeditører da krigen kom i 1940.

 

Bredt vareutvalg i gammelt hotell

Sletten-butikken var i den gamle hotellbygningen med butikkdisk, kontor, lagerrom og i tillegg to pakkhus og et lagerhus på den store eiendommen. Vareutvalget var den gang kolonial, skotøy, klær, jernvare og bygningsvarer med trelast.

I 1940/1941 ble lokalene utvidet med påbygg og  ombygging av privatboligen, da med leilighet i 2. etasje. Under krigen ble det stagnasjon med rasjonering på de aller fleste varer.

I årene etter krigen ble det krav til større utvalg av alle varer, noe som krevde større plass, innsikt og spesialisering.

 

Jernvaren utskilt fra landhandleriet

I 1951 var Paul Sletten 66 år. Sønnen Ingar Sletten ble da medeier, og fikk utstedt handelsbrev. Det ble båndlagt for firmaet Otta Jernvarehandel, som ble skilt ut fra landhandleriet.

         I 1956 ble Otta Landhandleri drevet av svigersønnen Trygve Ekre og Anton O. Kristiansen. Etter en tid ble landhandleriet og lokalene på nytt delt. For egen regning startet Trygve Ekre med salg av manufaktur og skotøy. Anton Kristiansen drev da kolonialforretningen alene inntil Oddvar Rusten overtok den i 1958.

         Kolonialforretningen ble etter noen år lagt ned.  Manufakturforretningen, Centrum Magasin, ble flyttet til leide lokaler i OKA-bygningen ved Bondeheimen, mens Rolf Ulvolden som hadde butikklokale i Bakkegården overtok skotøysalget fra Trygve Ekre.

 

”Nyheim” modernisert og utvidet

Ingar Sletten ble med tiden eier av eiendommen ”Nyheim” og jernvareforretningen med maler- og bygningsvarer. I hans tid ble det bygd nytt tre etasjers lagerbygg i enden av Johan Nygårdsgate. Forretningsgården ”Nyheim” ble modernisert og utvidet med tilbygg sydover for utleie.

         Utviklingen i varehandelen førte til at det gamle landhandleriet fra 1898 ble til en spesialforretning i Jerniakjeden. I dag er det tredje generasjon Sletten, sønnesønnen Pål Sletten, som eier ”Nyheim” og driver Otta Jernvare. Samtidig leier han ut lokaler til andre forretninger.

 
Bakkegården hadde post, butikk og kafé

I 1922 flyttet Otta postkontor fra Grand til ledige lokaler på Ottekren. Poståpneren løste handelsbrev i 1923 og drev litt handel ved siden av poståpneriet. Etter fem år på Ottekren flytter posten.

Poståpner Johan Bakke kjøpte, sammen med kona Kristofa, i 1927 en sentral tomt av Østlandske Steneksport Nea lina. Her bygde de nytt hus på ca. 60 m² med post og butikk i det samme lokalet. Dette er en ordning som Postverket i vår moderne tid har gått over til ved de fleste poststeder i landet.

 

Tilbygg for bokbinderi, fotograf og sport

Til tross for nedgangstider, var det folk som ville starte virksomhet hvis det bare var sentrale lokaler til leie. Bakkehuset ble i 1928 påbygd med 2,5 m med et lite butikklokale mot gaten.

Her etablerte bl.a. Johan Brattbakken seg som bokbinder, og seinere John Rusten som fotograf. Deretter kom Arthur Andersen. Han hadde vært ansatt som sykkelreparatør hos Gresvig, og leide lokalene til Otta Sykkel og Sportsforretning.

 

Kafé Kringen leilighet for evakuerte

I 1930 ble Bakkegården påbygd med nye 5,5 m, med kafé ”Kringen” i 1. etasje og med ”værelse til leie” i 2. etasje. Under krigen i 1944-1945 og ett årstid etter ble kafélokalet tatt i bruk som leilighet for evakuerte fra Finnmark.

I 1946 fikk Arthur Andersen utvidet sine lokaler ved å slå sammen sport- og kafélokalene. Her drev han sportsbutikk til han i 1967 flyttet til større og nyere lokaler i Hovengenbygget.

Ved åpning av Mostugugata i 1930 ble det plass til en liten utvidelse av Bakkegården mot Parken. Her ble det kontorer for Gudbrandsdølen og for advokat J. Mjaavatten. I 1939 fikk Otta en ny spesialforretning ved at gullsmed Hartvig Hansen flyttet inn i lokalene etter Gudbrandsdølen.

 

Stadig behov for lokaler

I 1938 var det stadig spørsmål etter lokaler til nye virksomheter. Dette medførte at det i Bakkegården ble reist enda et tilbygg i én etasje. Det ble benyttet til moteforretning for Alf og Bolla Ruud. Forretningen ble nedlagt da krigen kom.

Lokalene ble delt i to ved at det ble frisørforretning i den ene halvparten som nå, og blomsterbutikk i den andre. I denne delen av huset har det siden vært mange leietakere, bl.a. Rolf Ulvolden i møbler og sko, gullsmedene Slaaen & Slaaen, Kontormaskiner, Motorsport, Eikmaskin, Rockestugu, Tohama Musikk.

Etter krigen fullførte man denne delen av bygget med en 2. etasje. Den gav plass til Otta Diagnosestasjon, inntil den flyttet til Selsro.

 

Mange butikker i Bakkegården

I 1954 flyttet postkontoret ut av Bakkegården og til nye lokaler i OKB-huset ved Grand. Bakkebutikken ble nå utvidet ved at en vegg ble revet mot et ledig lokale. I 1960 ble butikken, K. Bakkes efterf. leid bort til Arne Jordet som fortsatte innen kolonial og leketøy.

Da Otta Sykkel og Sport i 1967 flyttet til Hovengen- bygget, ble også disse lokalene slått sammen med Bakkebutikken. Lokalet består nå av de fire opprinnelige lokalene, hvor innerveggene er revet én for én.

Utviklingen i varehandelen gikk sin gang, og disse lokalene ble for små. Etter noen år leide derfor Arne Jordet hele det nye Madslienbygget til butikken Ajo, med kolonial i 1. etasje og med leketøysavdeling i 2. etasje. I dag er leketøysavdelingen skilt ut og flyttet til Ottatunet, mens kolonialforretningen er blitt til en butikk i Kiwi-kjeden.

Etter at Arne Jordet flyttet ut av Bakkegården, ble butikklokalene inntil år 2000 leid ut til klesforretninger. Da ble Bakkegården solgt til Otto Moen Installasjon AS.

 

Endte opp med spesialforretninger og kjedebutikker

Utviklingen etter krigen, innen industri og varehandel, var stor. Dette førte til at Otta 26. august 2000 erklærte seg som by under slagordet ”OTTA - BYEN VED RONDANE”.

De gamle assorterte landhandleriene hadde greid å omstille seg til veletablerte spesialforretninger og kjedebutikker.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Gåmmålt og nytt frå Sel, Sel Historielag, 2005.

Les også disse tematiserte deltartiklene:

Lågenbrua åpnet for landhandlerier i 1880-årene (1)

Mostugubui ble til apotek (2)

Loftsgård hadde butikk, kafé og hotell (3)

Ottekren drev utleie og solgte tomter (4)

Ur, briller, musikk og klær hos Saastad (5)

Ulvolden gikk fra møbler til sko (6)

Nea lina ble den nye bydelen (7)

Paul I. Sletten drev landhandel fra 1919 (8)

Bakkegården hadde post, butikk og kafé (9)